fredag 25. februar 2011

Collage & Livet

Arbeidsrommet mitt lukter papir og våt lim dag og natt for tiden! Jeg må lage mange Urolig Dikt før utstilling i juli. Både nok til å fylle det rommet jeg har fått tildelt. Men jeg tror jeg må ha mange ekstra også, for det er ikke sikkert alle trives i det rommet og dermed vil måtte bli med hjem igjen når jeg en gang skal henge dem opp. Så kan det jo være at noen kommer til å kjøpe en uro i ny og ne... Da må jeg ha flere å henge opp. Det er sånn jeg har fått fred med å våge denne utstillingen: Jeg trenger ikke selge noen, bare jeg får lov å oppfylle drømmen, og fylle et rom med dikt!

Lurer på hvorfor jeg liker så godt collage. Det er noe så vidunderlig med det å rive i stykker all slags papir, og lage bilder av dem. Særlig at jeg kan bruke mine egne gamle bilder, som ikke alltid er så vellykket at det gjør noe. Teknisk flink å male, er jeg ikke. Det er bare så gøy å holde på med fargene! Derfor er det haugevis av ubrukelig akvareller i hyllene mine. Nå drar jeg fram igjen alle sammen. Ser på dem på nytt, river i dem og bruker dem som biter i nye bilder. Eller limer andre papir og farger oppå dem. Blader med godt papir - som Strek, Gudrun Sjôdin og Asfalt - blir lest og så revet i biter. Jeg liker idèen å bruke det jeg har på en ny måte. Kanskje er det fordi jeg har vært nødt til å venne meg til å leve med kroniske sykdommer? TV prøver å fortelle at det er bare å gå ut og kjøpe noe nytt når noe går i stykker. Men ikke alt kan skaffes nytt av. Kropper, f.eks. Eller liv. Det er som det er, og går noe i stykker kan det ikke alltid repareres engang. Da kan en velge å bli bitter og gjøre livet trangt og lite. Ellen våge å bli kjent med det på nytt. Lære å like det og ta det i bruk som det er. Ta i bruk hver millimeter av det! Lage noe nytt og kanskje til og med vakkert av det. Og blir det feil, er det bare å begynne forfra. Sånn er sollage nådig: Det er bare å lime noe nytt oppå det som ikke ble bra. Derfor tror jeg Gud også liker collage!

onsdag 16. februar 2011

Utstilling!!!

Nå ser det ut til å være bestemt:
Jeg skal få være med på en utstilling på Utstein Pilegrimsgard i sommer! I juli og august skal det være åpent der ute, på den gamle skolebygningen som ligger inne på området til Utstein Kloster. Der skal være B&B, cafè og kunst-utstilling. Der skal jeg få prøve ut den store drømmen jeg har hatt i mange år: Å få fylle et rom (halve, denne gangen) med dikt. De lyriske dråpene, som jeg har kalt dem hittil trenger nytt navn, for det sier ikke folk noenting om hva det er. "Dikt-blad" sier kanskje mer. Siden det er blad/ark som henger fra taket og viser dikt på ene siden, bilde på andre. "Urolige dikt" lurer jeg også på å kalle dem, siden de aldri henger i ro! Jeg gleder meg voldsomt til utstillingen. Nå har jeg vært der siden i går, og har fått sett og tenke litt hvordan jeg kan få dette til. Samtidig, er det jo forferdelig skummelt! Jante er jevnlig på besøk for tiden... Særlig på nettene, er han masete... Om dagen har jeg ikke tid å høre på ham, for jeg har en hel del jeg må lage før juli!

tirsdag 8. februar 2011

Å tenke mer

Endelig har jeg våget meg på å sende noen forespørsler til forlag! Kanskje må jeg holde på en stund, til jeg finner noen som liker diktene mine. Men nå er jeg i alle fall i gang. Hvis ingen vil gi dem ut - fordi de sier dikt selger så dårlig - så tykker jeg dem selv! Ut i verden skal de, og ferdig gjennomarbeidet og redigert, er de. Så nå skal det skje!
Dette kom jeg over på siden til et lokalt forlag:

En populær forfatter skriver det folk tenker.
En genial forfatter får dem til å tenke noe annet.
AMBROSE BIERCE.

onsdag 2. februar 2011

Spenning

Nå er det flere spennende ting på gang i min skrive-verden!
Jeg er så godt som ferdig med diktsamlingen jeg jobber med. Men det skjer noe merkelig nå mot slutten: Jeg utsetter og utsetter å få den helt ferdig! Det er selvsagt fordi når jeg er ferdig, er morroa over... Jeg liker diktene så lenge jeg jobber med dem, da er de mine. Men når hele samlingen er ferdig, må jeg jo sende den fra meg... Skrekk og gru! Jeg har funnet nummeret til et par forlag jeg vil ringe. Men å faktisk ringe dem, sitter lenger inne. Plutselig en dag, nå snart, gjør jeg det...

I flere måneder har jeg gåttt og leitet etter et sted å reise til for å få skrivero denne våren. Jeg har vært innom både Hellas og Kroatia i tankene. Men jo lenger jeg leitet, jo flere alternativ ble det. Til slutt ble det for mange, og jeg klarte ikke finne ut av noe! Idet jeg la bort de lange reiseplanene, dukket et helt nytt alternativ opp. Sånn er det ofte, synes jeg: Fordi jeg velger å ta avgjørelser med hjertet som kompass, kan jeg ofte ikke forklare hvorfor noe ikke blir. Jeg bare kjenner ikke ro for det, og leiter videre til jeg finner det jeg leiter etter. Ofte uten å vite helt hva det er. Denne gangen, ender min lange skrivereise opp med en uke på hytte på Lista i mars! Hellas, blir det en annen gang.

Den siste nyheten i min skrive-verden, er at jeg har begynt å lukte på muligheten for å stille ut bildene jeg kaller "Lyriske Dråper" eller "Urolig Dikt". Kanskje får jeg til noe allerede i sommer? Det er en herlig tanke, å skulle få dem ut i verden. Samtidig som det er en stor skrekk blandet inn i det hele. Her er den siste jeg har laget, ut fra det håndlagede papiret: