tirsdag 21. desember 2010

Arbeidsro

Nå har jeg begynt å arbeide med en ny diktsamling. På Prestegården, hos Inger Marie, fikk jeg den arbeidsroen jeg håpet på. Og masse skrivelyst! Jeg fikk sett gjennom de mengdene av ferdige og halvferdige dikt jeg har skrevet de siste årene. Det var mange hundre der. Ut av denne mengden, har jeg funnet de som er gode nok til å jobbe videre med. Og det var den største jobben, som var helt håpløst å få gjort hjemme, hvor alt mulig hele tiden kommer i veien for skrivingen. Jeg bestemte meg for at jeg skal prøve å sende dem til et forlag denne gangen, og se om jeg kan slippe hele jobben emd å lage og distubuere dem selv. Det er mange år siden jeg prøvde det sist. Den gangen sa alle at: "Dikt selger ikke, så det trykker vi ikke". Jeg forundrer meg fortsatt over at det er slik. For jeg ser jo at det er rett: I bokhandleren kan man få kjøpt bunkevis av diktsamlinger for en hundrelapp på salg, og på biblioteket står de ulest i hyllene. Det jeg undrer meg over, er at når folk har det så travelt skulle dikt være udmerket. Siden det er så kort! Problemet, er vel at et dikt er ment til å sette i gang noen tanker, og da må man ha tid til å tenke dem ferdig!


KJENNE

Jeg vil kjenne livet
raspe mot leggen
når jeg går
gjennom det
                 
                          Synnøve

mandag 6. desember 2010

Nærbilder

Det er så vakkert med snø at jeg har problemer med å forstå de som klager på kulde og dårlig brøyting! Kulde kan man kle seg, i alle fall vi som er rike og har massevis av klær (som ofte er de samme som klager...) og brøytingen synes jeg er udmerket her jeg bor i alle fall! Så jeg kler meg og går ut med kamera for å ta nærbilder av vinteren. Skal man gå tur i solen på denne årstiden, må man løpe for å rekke en runde før den går vekk igjen. Det er en av få fordeler med å bare ha en liten jobb: Jeg er hjemme i dag og har muligheten til å løpe ut når solen viser seg. Snøen og rimen er vakker, og når solen treffer den glitrer det. Jeg undere meg nok en gang over at noe så lite kan være så vakkert. Tenk da på hvor vakkert et sammensatt menneske er! Jeg tenker tilbake til klagingen over kulden og tenker på en enda verre klaging: Over kropper som ikke er perfekt og helse som kunne vært bedre og så videre i det uendelige... Tenk at media brukes så mye plass på slik missfornøydhet, og kommer med så mange utrolig dårlige løsninger. De er dårlige, fordi de innebærer at vi må forandre oss for å bli penere og friskere og mer perfekte. Tenk om de heller brukte litt av all plassen de har i verden, til å peke på hvor fantastisk vi er laget og hvor godt vi er utrustet til å takle påkjenninger. Og hvor vakkert vi er laget. Enda mye vakrere enn et snøfnugg som funkler i solen!



Man kan kjøpe en krem
for å ta bort smilerynkene

Ta bort?!!
Er det noe jeg vil ha
så er det smilerynker.
Har jeg smilerynker
er det fordi jeg har smilt

                                                                                                         Synnøve