Dette er historien til de ti første årene til atelièr Mellomrom. En side om det å skrive, lage bilder og skape visuell poesi. Her finner du tanker om det jeg jobber med, utdrag av det jeg skriver på og bilder av det jeg lager. Med andre ord en arbeids(b)logg fra atelièr MELLOMROM, som både skal minne meg selv på at jeg faktisk gjør noe, og forhåpentlig skape nysgjerrighet og innimellom gi deg som leser noe å tenke på. Fra april 2020 finnes resten her: Mellomrom.net
tirsdag 18. januar 2011
Papir
Jeg var hos Wenche - kunstneren på Rettedal som inspirerer meg så mye - og laget papir. Det var mye arbeid! Godt papir vi hadde samlet lenge, var revet i småbiter og lagt i bløt da vi begynte. Dette kjørte vi til en masse i foodprosessor. Massen la vi flatt og laget ark av. Mens det enda var vått, kunne vi legge inn biter, maling og alt mulig morro for å få bilder ut av det. Jeg laget utganspunkt for flere "Lyriske Dråper" på denne måten de to dagene. Så produksjonshastigheten var i grunnen høy, når jeg vet at jeg kan bruke en hel dag på en enkelt noen ganger. De lyriske dråpene er en historie, med bilde på ene siden og et kort dikt på andre. Jeg liker dem, der de henger i en snor og lever fritt og veksler mellom hvilken side de vil vise meg den dagen.
torsdag 6. januar 2011
Langt dikt
Et dikt som helt sikkert ikke kommer med i neste samling, for der blir det bare plass til de korte:
SMERTE
SMERTE
Jeg forstår ikke din smerte, sa hun.
Vi var studenter i en verden av hybel, bøker og vin.
Og jeg kom fra sykebesøk hos en liten jente
som skulle dø
For første gang forstod jeg
at ikke alle kjenner andres smerte som sin egen.
Jeg hadde sloss med sosialhøgskolen`s lærere
som mente det var uprofesjonelt
å kjenne andres smerte.
Og trodd vi bare var uenige.
Der, midt i vår verden av hybel, bøker og vin
forstod jeg at det finnes to typer mennesker:
De som bryr seg og ikke kan la være.
Og de som klarer skru andre av
Etter hard trening i mange år,
fikk også jeg det endelig til.
Men valget er lett nå som jeg har det:
Jeg vil kjenne andres smerte
samme hvor ukorrekt det er.
Ellers blir det for kaldt.
Synnøve
onsdag 5. januar 2011
Nytt år
i Guds store
kan det går som det vil
Og det gjør det
Synnøve
Julen er heldigvis over. Deilig, for oss som synes det blir altfor mye glitter og påtatt hygge og glede... Jeg prøver å feire Jesu fødsel, men det nytter ikke i det der kaoset. Derfor nyter jeg at det er hverdag igjen. Og at jeg våknet første mandag etter alt styret med massevis av arbeidsglede. Arbeidglede er en stor gave! Jeg jobber videre med diktene som skal bli en ny samling. Jeg må finne ut hvordan man nærmer seg et forlag, for det spillet der kan jeg ikke. Men det hadde altså vært morro å få gitt dem ut i en ordentlig bok, og slippe gjøre hele trykkejobben selv!
Abonner på:
Innlegg (Atom)