Litterære egenskaper

Det er en uke til flyttebilen kommer, og jeg har blitt syk. Underlig nok har jeg roen, her jeg ligger og ser på en knallblå himmel og leser lett litteratur mens jeg venter på å bli frisk. Og jeg tenker på det med leselyst.  Hos oss Virkesdal'er er den utbredt, jeg har arvet min mors bokhylle, full av klassikere og kvinnelitteratur fra 80-tallet og utover. Bøkene står i esker i kjelleren til svigermor nå, men skal snart få komme opp i det nye huset vårt,  som fantastisk nok har eget bibliotek i stuen. Så er det Tante (som aldri har het noe annet) som leser hele tiden.  Jeg har tenkt mye på henne dette året jeg har lært så mye om litterære egenskaper.  For når hun anbefaler bøker, sier hun "Den må du lese, for den va helt sjønn".  I andre enden av litterære egenskaper, har kusinen min Trude, noe hun kaller "nitrist ". Værst av alle verdens bøker i den kategorien er "Hellemyrsfolket ", eller Hengemyrsfolket, som jeg hørte det omdøpt på Latter i vinter. Jeg forstår veldig godt hva begge mener og kjenner jeg må ikke glemme de egenskapene til en bok, i alt det finurlige jeg nå har lært om litterære egenskaper.

Tekst og bilde

Ukens samarbeid på Nansenskolen: Tekst og bilde møtes. Elin og Viktor fra billedkunst og Jørgen og jeg fra skrivekunst, kunne finne på hva som helst, hvor som helst på skolen, bare ikke male rett på veggen. Og det var det vi hadde lyst til… Men vi fant en passe stor vegg i en trappeoppgang, hang papir på og begynte skisse opp en filosofisk idè om subjekt og objekt, altså ble det to figurer. Teksten slet vi mer med, men løste det med inspirasjon fra Dadaismen, en eksplosiv retning innen kunsten mellom 1915 og -22, en reaksjon mot verdenskrigen og hele den vestlige sivilisasjonen. Den var amoralske, irrasjonell og lovløs, trodde på den absolutte inspirasjon og sprengte alle estetiske konvensjoner, i poesien var for eksempel lyder viktigere enn mening. Så vi skrev hver vår tekst og klippet den opp, blandet ordene i en balje og plasserte dem utover en tavle. Det ble mange nye gøye setninger, vi bearbeidet den lett og skrev den på veggen. Jeg fikk lov å skrive og koste meg, men jeg tror jeg gjorde de andre litt nervøse innimellom, for jeg planlegger ikke så mye før jeg setter i gang. Målte hvor mye plass den ville ta, tegnet linjer og skrev med blyant først og syns det var nok planlegging, jeg. Fra før har jeg hatt mange idèer om å skrive på vegger, og kjenner jeg må absolutt gjøre det igjen!

Påsken

Det var en intens påske på vestlandet! Vi så på hus, vurderte og bestemte, la inn bud og skrev kontrakt. Vi hilste på valpen som kommer til oss i mai og møtte venner, barn, familie og yndlingsnieser hjemme på ferie. Det vi har savnet dette året, ventet liksom på oss og ser ut som det skal fylle livet igjen når vi flytter vestover for å bli, og det gjør meg veldig takknemlig. Når jeg ser på hvem som har blitt værende i livet mitt etter vi flyttet, skjønner jeg at de har en ting felles: De er ærlige. Jeg setter mer og mer pris på den egenskapen. (og forstår stadig mindre vitsen med å skjule seg og late som ett eller annet som ikke imponerer meg i det hele tatt, men bare får alle andre til å føle seg mislykket.)

Nå er det bare tre korte uker igjen av året på Nansenskolen, og vi driver å avslutter. Noe vi snakker mye om, er hvordan vi kan fortsette å skrive når vi snart må klare å finne driven og disiplinen selv. Å gå på skriveskole har vært litt som å krysse et hav med skip: Det går der det skal, noen andre styrer, man trenger ikke ta så mange vurderinger, det er bare å bli med. Det har vært et enormt produktivt og givende år, men tømt for alt annet enn gå på skole og skrive, så jeg gleder meg til å få liv og røre i dagene igjen. Med meg tar jeg alt jeg har lært, og det er mye. Og jeg har skrevet så mye at jeg har nok påbegynt arbeid til å fortsette på i år fremover.