torsdag 23. februar 2012

Lyrikk-kveld

Neste uke skal det være kunstuke på Rosehagen på Jørpeland. Der har de spurt om jeg vil være med å stille ut uro`er og bøker, og ha en kveld med diktlesing. Det var gøy å bli spurt, så jeg sa selvfølgelig ja! Nå er jeg litt nervøs, og har ikke klart for meg hvilke dikt jeg skal ta med. Det blir uansett for mye å lese mange dikt på rad, så det kommer en fortelling med og. Håper det dukker opp noen kjente, vennlige ansikter på Rosehagen om kvelden 1.mars!

tirsdag 14. februar 2012

SPOR

Lørdag og søndag i palmehelgen skal det skje noe spennende i lille Forsand! Vi har kalt det SPOR, og idèen kommer fra Sverige. Tanken er at man den helgen kan komme til bygden og vandre en slags "kulturløyper" mellom kreative steder. Man kan besøke verksted og atelièr til folk som jobber med forskjellige ting som bilder, treskjæring, smykker og keramikk. Eller besøke bygdemusèet eller en honningkube, for å nevne noe.

Vi har planlagt en stund nå, og har det rasende gøy på møtene! Ivrige folk og livlige diskusjoner. Det vi er enige om, er at dette skal være en opplevelse, og ikke en salgsmesse. De som besøker oss, skal sitte igjen med inntrykk av forskjellig slag - og være fri til å kjøpe hvis de vil. Man får uttdelt et kart, hvor vi som er med er merket opp. Så tar man seg fram mellom disse stedene, noen går det an å gå mellom, men det er nok nødvendig med bil.

Jeg skal få låne utstillingslokale i Bergerkrossen, et stort lokale som står tomt. Vi er flere som skal være der, fordi vi har for små arbeidsrom til å få stilt ut arbeidene våre. Jeg har jobbet med nye uro`er en stund, og i dag har jeg vært og scannet dem for å prøve finne et bilde til kartet som skal lages:


søndag 12. februar 2012

Bokhylle

Vi skulle hatt en ny bokhylle. Den vi har er fin og laget av husets snekker, men tar litt plass. Alså svinger jeg innom Ikea når jeg er i byen, og kjøper en bokhylle. Så Billy, at det henger ikke på greip. Snekkeren sier at bare materialene kan koste mer enn det ferdige produktet på Ikea. Altå kjører jeg hjem med slavearbeid i bilen, for disse hyllene kan ikke noen ha fått lønn for å lage. Med fortsatt skurrende etikk, blir flatpakkene båret i hus og satt sammen. Og joda, det er en slags hylle, dvs. to planker står rett opp og mellom dem ligger noen andre, kortere fjøler. Men bokhylle? Lurer på hva slags bøker de har på Ikea. Mine passer i alle fall ikke inn. Det blir enten for mye eller for lite plass til bøkene uansett hvordan jeg plasserer disse korte fjølene. Nei, den gamle, fine hjemmesnekrede får stå litt til. Og vi har to Billy`e bokhyller til overs, som ikke passer til bøker. Men da jeg begynte å rydde i bøkene og enda håpte det skulle la seg gjøre, fant jeg dette diktet fra antologien "Capre Diem":

Ingen har tid til å tie og lytte
med åpne hender
tid til å legge seg i gresset
la timene skride som skyer i horisonten
tid til å tømme vinen til bunns
la gleden folde seg ut i en mangefarget stjernehimmel
på sakte svaiende stilker i hjertehøyde

Ingen har tid til å la tankene rykke nærmere
som fiendtlige tropper i knipetangsoperasjon
la motoriserte kurerer lyne gjennom stillheten
tid til å dechifisere teksten
tid til å røre ved naboens skulder
si det ene orden uten baktanke og profitt
og tåle elektriske støt som forplanter seg
fra den store redsel på bunnen av et ukjent hav


                                                               Harald Sverdrup

tirsdag 7. februar 2012

Tillit


TILLIT

Til å stole på
er den som vet
hvem han er
og hvor han skal 

Den som vet
virrer ikke rundt
roter seg bort
og tar andre med

Den som våger vite
det han vet
får min tillit


                                    Synnøve

lørdag 4. februar 2012

Bygdedyret

I anledningn at jeg  om en måned har bodd 16 år i en bygd, følger her en liten analyse:
Jeg har nemlig i alle disse årene fundert over Bygdedyret: Hvem er det egentlig, og hva vil det? Jeg tror jeg holder på å knekke koden.

Det dyret som bestemmer her jeg bor er ikke vondt. Nei, det som bor her vil alle sitt beste, og det vet alltid hva det beste for alle er. Bygdedyret bor en eller annen plass midt i bygden, uten at noen noengang har sett det. Men man hører stemmen. Det er en ganske rolig og snill, men veldig bestemt stemme som sier: Alle vet jo at... Alle vil jo det.... At du ikke heller gjør sånn... Alle skal, du må... Kort sagt: Bygdedyret er et flokkdyr. I en by er det mange flokker, og man kan velge hvilken man helst vil tilhøre. I en bygd er det få flokker, og flokken velger deg. Derimot har alle samme verdigrunnlag:

Altså, at alle skal gjøre og mene og ville og si det som Bygdedyret har sagt at de skal, og resten av flokken skal passer på. Det er så godt ment, ingen må tro noe annet, og det høres få fint ut. Så lenge man går i takt, lever man i stor fred og fordragelighet og kan nyte bygdens mange fordeler fritt. Spillerommet er faktisk ganske stort, og ikke så trangt som mange byfolk tror. Bare man følger verdigrunnlaget til flokken.

Men er en mann på motsatt vei av Bygdedyrets flokk en dag…. Kanskje for å gjøre en jobb eller oppfylle et løfte eller noe annet som ikke akkurat da stemmer med flokkens vilje. Stakkars mann… Da utsettes han for en sånn massiv overtalelse, stadig i beste mening, for Bygdedyret ser jo så tydelig fra sitt allvitende ståsted hva som er best for alle. Han står i fare for å komme for seint til sin jobb eller avtale, for denne overtalelsen kan dra ut. Og har fortsatt ikke til hensikt å være vond. Den skal bare rettlede en tulling som er på feil vei. Men hvis han klarer komme seg unna og videre den veien han var bestemt på, da setter siste fase inn: (for det er ikke mer avansert dette, enn to faser) Da fryses han ut.

Bygdedyret og dets følge sitter ganske forvirret tilbake og dissekerer denne merkelige hendelsen en stund. For å prøve å forstå hvorfor han ikke bare gjorde som vi sa, den tullingen. Kanskje baksnakker de litt nå. Jo, det hendel vel det i denne fasen. Men forsatt er det ikke vondt ment. - Vel, kanskje litt, men bare litt for nå har jo flokken sin rett til å uttale seg. For vi prøvde å få han på rett vei, gjorde vi ikke? Jo, vi prøvde alle sammen, men ville han høre? Nå kan han ha det så godt, vi vil ikke ha mer med han å gjøre. Den som stikker sitt hode frem, må regne med å få det kappet av. Det er jo noe alle vet i en bygd. (Sammenligningen med tenåringer i skolegården må ikke trekkes for langt, vi snakker om voksne og til dels intelligente mennesker her)

Men mannen selv? Han er kanskje bare glad til, nå er han endelig fri til å få gjort den der jobben og kanskje rekker han til og med avtalen sin.