tirsdag 21. mars 2017

Etter



Jeg har vært på retreat – et slags klosterliv med tidebønner, stillhet og søking på andre kanaler enn til hverdags, med alle skjermer avslått og fokus på det indre livet. Der fikk jeg så lyst å lage bilder, og gikk i gang når jeg kom hjem. Det ble til disse to. «Deus Semper Major» betyr «Gud er alltid større».


Og denne båten kommer fra en retreat-brosjyre, så bildet heter selvfølgelig «Retrett».

onsdag 8. mars 2017

Øyeblikk



Forlaget har ryddet på lageret, og fant 19 eksemplar av «Øyeblikk» fra 2011. Dem ville jeg gjerne ha, for jeg har angret på at jeg ikke kjøpte restopplaget. De kastet nesten hundre bøker, for jeg trodde jeg hadde solgt til de som ville ha og så ferdig med det. Men jeg kunne solgt de bøkene mange ganger, hvis jeg hadde hatt dem! Vel, nå er det i alle fall 19 igjen og jeg legger dem til salgs i nettbutikken: https://www.epla.no/shops/mellomrommet/


torsdag 23. februar 2017

Rynker




En krem til attenhundre kroner, står en smellvakker kvinne og vil selge krøllete meg i vinterklær i byen. Den er god mot smilerynker, sier hun, men da har hun ikke sett meg, det er tydelig, for jeg har ikke mange smilerynker. De er få og kommer bare når jeg smiler og går bort etterpå. Det er selvfølgelig fordi jeg ikke har smilt nok til at det har satt spor i ansiktet mitt. Jeg har vondt-i-hodet rynker i pannen, bekymrings-rynker mellom øyebrynene, noen under øynene som kom da jeg var deprimert og nederst i pannen er de vintertrøtte rynkene. De ha kommet av alle de trøtte dagene jeg prøver åpne øynene og ansiktet og få med meg det som skjer, skjerpe hodet og holde meg våken. De er våkn-opp-rynker. Nei jeg skal ikke sove nå, jeg skal være her, og får med meg dette møtet, dette arbeidet, få ferdig dette jeg skriver på, følge med det noen forteller meg. Ikke sove nå, være våken om dagen og sove om natten, selv om det er vinter og kroppen bare vil ligge horisontalt. Jeg kjemper mot, står opp med lyset, spiser frokost, en sund frokost, spiser sundt hele tiden, skriver, møter, går på tur, får litt dagslys, hviler når jeg må. Og alle disse timene med strev for å holde seg våken, for å ha et liv, for å være tilstede og får utrettet noe, de er det som har satt spor i ansiktet mitt. Har du smilerynker, er det fordi du har smilt, mye. Og jeg blir så vanvittig rasende, det skulle vært forbudt å selge kremer til attenhundre kroner for å fjerne noe så vakkert! Jeg skulle gjerne hatt flere.

tirsdag 14. februar 2017

Eventyr




To eventyr-inspirerte prosadikt, eller øyeblikks fortellinger, som jeg kaller disse diktene:

 

RIDDER

Det kommer en ridder ned skaret i skumringen, ridende på en hvit hest. Det må være godheten som kommer, han er bestemt i sin ferd, han har et oppdrag, han skal redde menneskene fra et liv uten kjærlighet. Og vi er hyggelige mennesker, men vi vil ikke reddes. Vi kommer til å låse dørene og gjemmes oss i de store husene våre. Vi kommer ikke til å ta imot ham, om ikke lenge kommer han til å ri opp skaret igjen, tilbake dit han kom fra, som vi vil be ham om å gjøre.




EVENTYR

Østenfor sol og vestenfor måne satt en mann som ikke ville elske. En vakker dag kom en kvinne forbi, ridende på en hvit hest, og hun forhekset ham med blikket sitt og tok ham med i et vilt ritt. Han trodde hun var en heks siden hun gjorde så, men hun var bare en vanlig kvinne. Derfor fikk hun ikke elske ham heller.