En god arbeidsdag starter med frokost her ute, så rett inn og skrive et par timer med gardinene nede så sommeren ikke skal forstyrre. Så er det lunsj og etter det kan sommerdagen få komme med alt den har på hjertet. Det har vært mange slike morgener, jeg skriver godt for tiden.
Men dette er ikke en god arbeidsdag.... Helgen var for travel, hodet er fullt og har ikke fått sortert unna og det ble for lite søvn. Jeg kan ikke skrive i dag. Denne dagen er til for å drikke te og lese. Ute er det heller ingenting å gjøre, det er surt som om det var høst. I dag får være pause, og det er greit. Men snart har mannen - og dermed også jeg - ferie. Og jeg er spent på hva som skjer med romanen da. For den er en krevende venn! Hvis jeg ikke er innom og jobber med den jevnlig, blir den sur og lukker seg. Så må jeg godsnakke og lirke den opp igjen for å få komme tilbake. Det får gå som det vil, ferie må vi ha, og jeg kan ikke skrive for mye da. For når jeg er inne i det jeg jobber med, blir jeg så fjern at jeg skjønner selv jeg ikke er til å være sammen med!
