onsdag 21. mars 2018

Før påske

Det er en travel uke jeg før påske, dette: I går satte jeg opp utstillingen sammen med keramikken til Solveig Eggen Larsen og flere, i deres verksted på Forsand, der det står båt og bil innerst. Det ble fint, keramikk og collage er bra sammen, grovt og røft, begge deler. Jeg har gledet meg til utstillingen i palmehelgen, men vet at nå rett før er det typisk at jeg mister motet, synes det jeg lager er bare boss og er sikker på at ingen vil stoppe og se på det, engang. Og jeg hater det der presset om å være vellykket og selge, og sammenligningen med de andre som stiller ut på SPOR om hvem som har hatt best besøk lørdag og søndag fra klokken 11 til 17. Men jeg vet fra før, at når vi er i gang og gjestene kommer, da blir det bra!



Torsdag skal jeg på Time bibliotek og snakke om det å skrive dikt, og lese fra Vadested. Foredraget er ferdig skrevet nå, og jeg tror det holder, men da også blir jeg sikkert nervøs rett før og tenker at dette og er bare boss, ingen vil høre på. Så når jeg står der og ser ansiktene og møter blikkene og ser at det jeg sier når frem, så blir det gøy likevel! Og det må visst være sånn, sier de som forstår seg på det. At den nervøsiteten får meg til å prestere mitt beste. Satser på at det blir sånn denne gangen også.


onsdag 7. mars 2018

Brann

I mars har jeg flere opplesninger, denne uken var jeg hos en gjeng fine damer på Jørpeland, og den 22.mars skal jeg på Garborg-senteret på Bryne og snakke om å skrive. Det like gøy å lese for publikum hver gang, og særlig når jeg får snakke om noe av det jeg er opptatt av i tillegg: Det å få gjort sin greie i dette livet. Jeg tror nemlig at hvis vi har noe som brenner på innsiden at vi vil gjøre, men ikke gjør det, da blir det til slutt skadelig. Det vi skulle gjort, kommer gjerne ut som noe annet, som bitterhet eller misunnelse. For meg er min greie å skrive og skape noe med papir, og det er fint å få dele noe om hvordan jeg jobber, og se at det gir gjenklang hos andre, som kanskje har en annen greie. Det å brenne for noe er nok litt likt uansett hva det er.

Av og til sier noen at det må være lett for meg, for jeg har jo ikke en jobb som krever meg. Men nei, det er ikke lett! Jeg blir så lett forstyrret, særlig av de to jeg lever sammen med, til og med når de ikke er hjemme, forstyrrer de meg. Og så går jeg her og er irritert på dem for det de gjør det... Så denne vinteren har jeg gjort noe med det, og vært tre dager i uken og skrevet i et rom jeg har fått låne. Det har gjort veldig godt, både for der er godt å jobbe, og så blir jeg mer vennlig innstilt til resten av familien av det! Men det er krevende og, å pakke ned alt jeg trenger, ta pc'en under armen, skrape is av bilen og kjøre avgårde på glatte veier. Bare for å få skrivero. Så etterhvert vil jeg prøve å flytte arbeidet hjem igjen. Nå er det jo snart vår, det kan kanskje hjelpe på litt av hvert.