Siden vi ikke har barn i huset, og dermed ikke tusen juleavslutninger å gå på, pleier førjulstid være ganske rolig her hos oss. (Hvorfor alt skal avsluttes før jul, har jeg forresten ikke forstått - er det noen som skal dø? Eller sees vi ikke alle og forsestter med akkruat det vi har gjort til nå, rett over nyttår...? I alle fall, så har jeg sånn passe mange av sorten, så jeg klager ikke.)
Men i år har det vært en lett kaotisk advenstid frem til nå. Noe har vært kjekt, andre ting ikke kjekke i det hele tatt. En av tingene som raskt havent på "Gjør aldri dette igjen"-listen var julemesse..... Satt der blandt fint håndverk og håndarbeid og hjemmestikk og julegrøt - med DIKT - og følte meg totalt malplassert. Folk kom jo ikke dit for hverken å lese eller kjøpe dikt. Litt salg og noen samtaler ble det i løpet av lørdagen. Men likevel: Aldri mer messe for meg!
Blant det som har vært fint å jobbe med, har vært samarbeidet med Stine på Thrane Gård. I kveld skal jeg dit på
KUNST FRA HJERTET
kl 18
kl 18
der skal være musikk og utlodning av kunst til inntekt for Funkishuset. Jeg misstenker at min mor var med å starte en forløper av dette stedet, og det håper jeg å finne ut i kveld. Hun startet nemlig "Veiledningsenteret for stoffmisbrukeres pårørende" (kort og klingende) i nittenhundreogåttisyv eller noe sånt. Nå er Funkishuset et sted for rusmissbrukere i Sandnes. Og de som jobber der har drømmejobben min! Det var sånt jeg ville med å bli sosionom. Men livet og Gud ville at jeg skulle bli forfatter m.m. og jobbe med ord i stedet. Jeg jobbet mye med boken jeg har levert til utlodningen. Det ble som om de to livene mine hang litt sammen en stund, mens jeg jobbet. Og ingenting var godt nok for de som denne kvelden skal handle om.
