BOKUTGIVELSE!

Jeg har nettop snakket med Publica forlag i telefonen. De vil gi ut diktsamlingen min, og vi ble så enige om tingene, at jeg aksepterte tilbudet deres! JEG SKAL GI UT BOK!!! Endelig en ordentlig, innbundet bok, etter å ha holdt på å trykke selv i årevis. Det kjennes som å skulle hoppe utfor en bro, sånn suger det i magen. Men siden mennesker har gjort dette før, og overlevd, satser jeg på at fallskjermen holder.... Den blir ikke ferdig til utstillingen i juli, men det gjør ikke så mye for meg for det er mer å nok å gjøre for tiden. For salget er det kanskje dumt, men jeg er som sagt en elendig selger... Hadde jeg vært en bedre, hadde jeg fått fart i dette langt tidligere. Men nå blir det til høsten i stedet. Til alle de som skal kjøpe julegaver og ikke vet hva de skal kjøpe: Jeg vet!

Påsken

Det er påske. Skrivebordet mitt er ryddet på første gang på mange måneder. Helt ryddet, så mye at jeg ser bordflaten, og at den er helt nydelig! - Jeg har et vakkert, gammelt skrivebord som vi kjøpte billig fra et nedlagt sandtak og pusset opp.

Jeg elsker påsken! Både fordi med den kommer våren. Men aller mest for innholdet i den. For meg handler påsken om så sentrale deler av livet, så mye jeg kjenner igjen: Svik og tilgivelse, adskillelse og gjenforrening. Hovedpersonen i alt dette, Han som gjennomlevde alt sammen, kan derfor med hånden på hjerte si at Han har vært der, samme hva jeg opplever. Derfor kan jeg dele med Ham, ærlig og rått, det jeg selv opplever. Feiringen av påskedag og oppstandelsen, er den største feiringen hele året! Som sagt: Jeg elsker påsken!

Men i år kjenner jeg noe annet bakom... Nemlig litt det samme som til jul og andre høytider som er vanskelige å feire for oss uten barn: At alle har så uendelig nok med sitt. Alle synes å prioritere å være sammen med familien. Og det skjønner jeg jo godt, det hadde sikkert jeg også gjort om jeg hadde en. Men hvorfor det er så stort behov for å bolte døren bak seg, forstår jeg nok aldri. Hvorfor det er så vanskelig å se seg litt rundt og se om det er noen andre det hadde vært gøy å invirtere med. Og jeg vet neimen ikke om jeg ser hvis noen trenger noe ekstra denne påsken, jeg heller...

Det får meg til å tenke på et sentralt budskap i Jesu` lære: At vi skal elske hverandre som oss selv, og bære hverandres byrder. Det er mulig at disse budskapene er oppbrukt og forvrengt. Men de er så viktige og dype, at i stedet for å forkaste dem, skulle vi se på dem på nytt og på nytt. Helt til vi forstår innholdet.

Opptelling

 

 

 

  
   Bittert hjerte
   trenger
   himmelsk massasje

    Blikket

    mot horisonten

    balanserer livet

Det er vanskelig å vite hvor mange Urolige Dikt jeg trenger til utstillingen på Pilegrimsgarden 3. juli. Men rundt 100, tror jeg. Jeg har ikke orket å telle underveis, av redsel for å begynne å masseprodusere! Hver uro må bli akkurat som den vil bli, og da trenger jeg tid til å lage den. Ofte begynner jeg med diktet: Finner et kort i den tykke bunken av dikt jeg har i skuffet. Noen går igjen, for de er så lette å lage bilde til. Så skriver jeg det på godt papair som tåler vann og lim, og begynner å lage bilde på baksiden. Noen ganger begynner det med et bilde. De første jeg laget, begynte alle med akvareller som aldri hadde blitt bra. Jeg tok en skål i passe størrelse, og rev dem opp i rundinger. Det var en lykkefølselse da jeg satt snor i den første uoren, hang den opp, og så at det fungerte: Endelig hadde jeg funnet en måte å kombinere dikt og bilde. Jeg husker ikke helt når jeg knakk denne koden, men tror det var på begynnelsen av sommeren i fjor. Altså har jeg snart holdt på et år med dette. Og nå måtte jeg ta en opptelling: Det var 75 stk. Altså godt i gang. Kanskje jeg skulle tatt flere bilder av de jeg lager for tiden også, for de er ganske forkjellige.