Ut i verden

Forsiden på den nye boken!

Endelig har jeg satt dato for bokslepp. Det var ikke lett å få til å passe med høstferie og jakt og musiker. Men det blir 6. oktober kl 19 i Rosehagen på Jørpeland. Vennen vår Trond skal spille gitar og Harald skal synge. Det begynner å sige inn nå, at jeg skal få stå der med en ferdig bok og lese og møte blikkene til de som har kommet for å høre, og dele diktene jeg har skrevet. Jeg gleder meg! (Lurer på om jeg ikke må kjøpe meg en ny kjole, men jeg har jo kjoler, ville mannen sagt, så det er best å ikke si det til noen…) Nervøsiteten har også begynt å komme. Når jeg ikke får sove, står jeg opp og river papir til bokmerker. Målet er å ha et eget i hver bok jeg selger selv.

For å gjøre klart for salg av ny bok, har jeg gjort to fremstøt med å selge den gamle «Øyeblikk» og håndlagede «OM» (aforismer). Det ene stedet er Rosehagen, der boksleppet skal være. Den andre er nye Bibelbutikken i Sandnes. De nye eierne der kjenner jeg fra Pilegrimsgarden og de var så positive til å ta inn det jeg har laget. Men de fikk et problem med å klassifisere om de var bok eller kunst, de der håndlagede, om det skulle betales moms av salget eller ikke. De endte på kunst, og det synes jeg var morsomt å ta med seg.

Vengespenn

Det er deilig å skrive igjen, lagre ferien bak i hodet som minne og kjenne at den fortsatt sitter i kroppen. Snevet av varme mellom regnbygene er lagret i huden og magen er fortsatt full av bær og grønnsaker, vin og mye god mat. (Jeg har det med sommeren som andre har det med jul: det er mye mat jeg bare MÅ ha.) Og jeg har lært noe viktig av at vi ikke kom oss til Italia likevel i ferien: At det er samme hvor man er, bare man har det godt sammen de en er der sammen med. For vi har hatt det veldig godt sammen i den lille familien vår. Så kanskje bruker vi for mye tid på å planlegge hvor vi skal og for lite på hvordan vi skal ha det sammen der?

Men dette med å skrive på arbeidsrommet hjemme, er mye vanskeligere nå som vi er flere i huset og det er mye å huske på og gjøre. Jeg har ofte i året som har gått tenkt på om jeg skulle funnet et sted ute av huset å jobbe noen dager i uken. Men det er jo ikke økonomi i det jeg driver med, så jeg kan ikke betale dyr leie et sted, og har lagt det vekk igjen hver gang. Men nå etter ferien begynte jeg å leite og spørre litt rundt. Og tilbudet kom et sted jeg ikke hadde spurt: Brit Valheim som syr bilder har et galleri i kjelleren, galleri Vengespenn. Du kan skrive der! sa hun. Så nå skal jeg prøve det ut. Her er siden hennes med bilder av noe av det hun lager: http://britvalheim.com/

Bryne Station

(foto: Hans Bjørnar Tunheim)

I går var jeg med på SLAM på Bryne Station, en liten trivelig pub ved jernbanen, et sted som blir fullt på et øyeblikk men likevel stadig har plass til flere. Slam er et uhøytidelig mesterskap i fremføring av egne tekster, og det var mye bra å lytte til. Publikum var lyttende og stemningen god, og det var veldig fint å få teste ut noe av alt jeg skriver, på ekte publikum. Så fikk jeg logget meg på lese-kanalen før Vadested kommer ut og jeg skal rundt og lese både her og der. Det var lenge siden jeg leste for andre enn kjæresten, og jeg var skikkelig nervøs på forhånd, men så godt å være i gang i igjen! Her er teksten jeg hadde skrevet til kvelden:

Jeg vil bare ha en perfekt sommer

og syns jeg fortjener det

Jeg studerer interiørblogger

gjenskaper stilen og kopierer

Leiter etter min personlige interiørstil

og holder på den en stund

Så skifter jeg, og selger det gamle

andre på jakt etter det perfekte

Det må i alle fall være koselig

over alt, inne og ute

sørger jeg for kos

Og det skal se tilfeldig ut

som sommerblomster i et syltetøyglass

men familien må spise mye syltetøy

før jeg finner det perfekte glasset

Og får laget et stilleben

tatt bilde og delt

Du må være positiv egoist

gjør bare det du har lyst til i ferien

sier en stemme på radioen

og jeg blir så glad, der er det

ord for sommeren, noe å gå etter

Ta masken på deg selv

før du hjelper andre, osv

Nå hjelper jeg andre bare hvis

jeg virkelig føler for det

Må nesten tenke bitte litt på meg selv

først, alltid, når som helst i grunnen

Men vi må jo ha hageselskap

Jeg pynter bordet overdådig

bruker masse blomster

og lar det se tilfeldig ut

henger lykter i trærne

Pynt er alfa og omega

blås i gjestene

Så tar jeg bilde av bordet, mange

Baker cupcake

med blå glasur og sølvkuler

Og skal grille perfekt, noe alle liker

kjøtt, grønnsaker og fisk

Men har mest lyst på biff

så jeg tar biff

Redde miljøet

kan jeg gjøre en annen gang

til vinteren eller noe

Tar med grønnsaker for syns skyld

det tar seg bra ut på bilde

Akkurat når vi skal til å spise

kommer regnet

På nyhetene ser jeg barn

som er på flukt fra krig

og kommer bort fra foreldrene sine

de virrer rundt med sultne blikk

og størna tårer på kinnene

det er helt grusomt

Jeg skrur av

Kjøper et teppe og soper det under

og må gå utenom humpen på teppet

hver gang jeg skal på kjøkkenet

Ulykker skal vi heller ikke ha

I verdens rikeste land

Legg matter under huskestativet

og sag ned treet

selv om det tar seg godt ut i hagen

Skjer det likevel en ulykke

må noen ta ansvar og gå.

Ta ansvar, er å gå. Javel.

Etterpå må vi ha en granskning

som sørger for

at noe sånt aldri skal skje igjen

Flom, for eksempel.

Tenk at vi fortsatt har flom

midt på sommeren,

i verdens rikeste land!

Hvem tar ansvar for det,

noen må ta ansvar og gå!

Nei, jeg steller heller litt i hagen

Lag en utestue på terrassen, leser jeg

en koselig krok

med rustikke og lykter

og løst danderte puter og tepper

jeg kjører gjenbruk, det er in

og skal tenne lys i lyktene om kvelden

Men putene blåste over til naboen

og teppene går jeg rundt i regnet

og samlet opp i flere dager

Den bloggeren bodde nok ikke på Jæren

På stranden passer jeg på

at barna ikke får kontakt med fremmede

For fremmede kan være skumle

Eller ensomme

og ensomhet, det er ekkelt det

Ekkelt som sykdom og død

tenk at vi fortsatt har sykdom og død

i verdens rikeste land

Jeg skyver det fra meg

Lager et stilleben

av hverdagens vakre ting

Tar bilde, liker og deler

Skriver HOME i vinduet

så jeg ikke glemmer hvor jeg er

i en travel hverdag

og LOVE på soverommet

i tilfelle jeg glemmer

hva jeg skal der i sommernatten

Når jeg føler meg litt tom

bare maler jeg bare noe

kommoder og vegger

fliser og utemøbler

Eller går på bruktmarked og kjøper

hjelper det ikke, kjøper jeg mer

fyller opp huset

med funn som gjøre alle misunnelige

Og husker å ta bilde

for misunnelse er et godt driv

Jeg liker plast aller best

Den er glatt og feilfri

Ingen ting uventet

ingen vedlikehold

Ser jeg en smilerynke i speilet

kjøpte en krem med en gang

Smilerynker viser at du har levd

og det er ekkelt

Ekkelt som…

Vi spiser jordbær

til frokost og lunsj

på kake, i smodie

med fløte og sukker

eller uten

og deler hver gang

Og reker med sitron

og en flaske duggete hvitvin

en dråpe renner nedover

DER er det perfekte stileben

I det jeg skal ta bildet

kommer regnet