Valg

Hvis du bare kunne gjøre en ting til dagen, kun ett gjøremål, og legg til at det bare kan vare en time eller to. Da ville du bli god til å velge, kanskje måtte du sette opp en liste, en prioritert rekkefølge. For mange er det et morsomt tanke-eksperiment. For oss med trøtte kropper er det sånn hverdagen er. Og jeg ser etter mange år med skiftende overskudd at det faktisk har en god side: Det har gjort meg god til å velge. Ganske god etter hvert, ikke klar for eksamen akkurat, men jeg klarer det omsider. Lenge etter at jeg måtte gi opp yrket mitt og motta penger som jeg ikke ville ha fra staten, gikk jeg og leitet etter hva jeg nå skulle gjøre. Og jeg fylte opp dagene med gjøremål som skulle gi mening, små jobber og frivillig arbeid. Mye var kjekt og givende, men det ble hele tiden for mye, jeg ville mer enn jeg klarte og kjente at jeg holdt på med feil ting, måtte justere ned, avlyse og skuffe menneskene rundt meg hele tiden. Jeg måtte velge, og klarte det ikke. Ikke før jeg lærte en måte, en skikkelig gammel måte, skrevet ned av munken Ignatius av Loyola på midten av 1500-tallet. En måte å finne ut hva som er min greie i dette livet. 

Begynn å kjenne etter: 

Når er du mest glad, mest full av liv? 

Avslutt gjerne hver dag med å se etter: hva gav liv og hva tappet det. 

Der, er du nemlig inne på det kroppen og sinnet ditt er skapt til. 

Og du må sikkert gjøre andre ting i tillegg, for de du er glad i og få penger på konto. Men likevel: Vet du hva som gir deg mest glede og liv, sørger du snart for å få mer av det. Når jeg lærte dette, våget jeg endelig å gjøre det viktigste først, som det å skrive, etterpå på alt det andre. Hvis det var noe igjen etter at jeg hadde vært med og for de jeg er glad i, for de kom også lenge før pliktene. Sånn sorterte jeg. Og vet jeg er heldig som fikk verktøyet og muligheten, men man trenger ikke være syk for å lære dette, det er bare å begynne. Men kanskje blir du overrasket, så vil du har stålkontroll over livet, er det best å bli der du er.

Etter

Jeg har vært på retreat – et slags klosterliv med tidebønner, stillhet og søking på andre kanaler enn til hverdags, med alle skjermer avslått og fokus på det indre livet. Der fikk jeg så lyst å lage bilder, og gikk i gang når jeg kom hjem. Det ble til disse to. «Deus Semper Major» betyr «Gud er alltid større». 

Og båten kommer fra en retreat-brosjyre, så bildet heter selvfølgelig «Retrett».

Øyeblikk

Forlaget har ryddet på lageret, og fant 19 eksemplar av «Øyeblikk» fra 2011. Dem ville jeg gjerne ha, for jeg har angret på at jeg ikke kjøpte restopplaget. De kastet nesten hundre bøker, for jeg trodde jeg hadde solgt til de som ville ha og så ferdig med det. Men jeg kunne solgt de bøkene mange ganger, hvis jeg hadde hatt dem! Vel, nå er det i alle fall 19 igjen og jeg legger dem til salgs i nettbutikken: https://www.epla.no/shops/mellomrommet/

Rynker

En krem til attenhundre kroner, står en smellvakker kvinne og vil selge krøllete meg i vinterklær i byen. Den er god mot smilerynker, sier hun, men da har hun ikke sett meg, det er tydelig, for jeg har ikke mange smilerynker. De er få og kommer bare når jeg smiler og går bort etterpå. Det er selvfølgelig fordi jeg ikke har smilt nok til at det har satt spor i ansiktet mitt. Jeg har vondt-i-hodet rynker i pannen, bekymrings-rynker mellom øyebrynene, noen under øynene som kom da jeg var deprimert og nederst i pannen er de vintertrøtte rynkene. De ha kommet av alle de trøtte dagene jeg prøver åpne øynene og ansiktet og få med meg det som skjer, skjerpe hodet og holde meg våken. De er våkn-opp-rynker. Nei jeg skal ikke sove nå, jeg skal være her, og får med meg dette møtet, dette arbeidet, få ferdig dette jeg skriver på, følge med det noen forteller meg. Ikke sove nå, være våken om dagen og sove om natten, selv om det er vinter og kroppen bare vil ligge horisontalt. Jeg kjemper mot, står opp med lyset, spiser frokost, en sund frokost, spiser sundt hele tiden, skriver, møter, går på tur, får litt dagslys, hviler når jeg må. Og alle disse timene med strev for å holde seg våken, for å ha et liv, for å være tilstede og får utrettet noe, de er det som har satt spor i ansiktet mitt. Har du smilerynker, er det fordi du har smilt, mye. Og jeg blir så vanvittig rasende, det skulle vært forbudt å selge kremer til attenhundre kroner for å fjerne noe så vakkert! Jeg skulle gjerne hatt flere.