En
eneste sammenligning med Sigrid Undset våger jeg meg på: Hun skal også ha sagt
at hun bare trenger å skrive og en hage å dyrke. Jeg har vært i hagen hennes,
Bjerkebæk, den var vill og helt nydelig. Og endelig har jeg en hel vår og sommer
i egen hage og er ikke på vei et annet sted så alt må plantes i krukker og være
klart til flytting. Vi har bestemt at denne hagen skal ikke hagesentrene får
tjene seg rike på. Jeg klarer (nesten hver gang!) å gå inn og kjøpe den busken
jeg skal ha, gå forbi alle fristelsene og betale. Det kommer nok av å ha fått
litt sjøltillit etter å ha dyrket to hager før, vi vet hva vi vil ha og hva
ikke. Og vi har en gammel hage, den har vært plantet og stelt i 50 år, så vi
har mye av det vi trenger, det er bare å flytte det dit vi vil ha, skjære ned
og skape vårt eget. Men jeg har fått et nytt syn på hva det er de der
hagesentrene vil ha oss til å gjøre: Vi skal putte hageavfall i søppelsekker og
kjøre det på miljøstasjonene, så kjøre langt avgårde til en hagebutikk og kjøpe
jord, gjødsel og bark i andre sekker, ta det med hjem, lempe og bære og tømme
sekkene der vi vil ha dem. I stedet for å lage kompost av avfallet og kverne
greinene til kvist og bruke det som allerede er i hagen. For meg er det mye
lettere. Og mye gøyere å få stauder og avleggere av venner og gå i
gjenbruksbutikken og kjøper ting å plante i. Vi har til nå fått blomster
og mat for biene, noe å spise for oss, hekker og steder å sitte og være lat. Og
en ny terrasse vi viet inn med en hagefest i juni, en vestlands-sommerdag på
sitt beste: Opphold helt til vi skulle spise…
 |
| Urteseng |
