Arbeidsro

Nå har jeg begynt å arbeide med en ny diktsamling. På Prestegården, hos Inger Marie, fikk jeg den arbeidsroen jeg håpet på. Og masse skrivelyst! Jeg fikk sett gjennom de mengdene av ferdige og halvferdige dikt jeg har skrevet de siste årene. Det var mange hundre der. Ut av denne mengden, har jeg funnet de som er gode nok til å jobbe videre med. Og det var den største jobben, som var helt håpløst å få gjort hjemme, hvor alt mulig hele tiden kommer i veien for skrivingen. Jeg bestemte meg for at jeg skal prøve å sende dem til et forlag denne gangen, og se om jeg kan slippe hele jobben emd å lage og distubuere dem selv. Det er mange år siden jeg prøvde det sist. Den gangen sa alle at: "Dikt selger ikke, så det trykker vi ikke". Jeg forundrer meg fortsatt over at det er slik. For jeg ser jo at det er rett: I bokhandleren kan man få kjøpt bunkevis av diktsamlinger for en hundrelapp på salg, og på biblioteket står de ulest i hyllene. Det jeg undrer meg over, er at når folk har det så travelt skulle dikt være udmerket. Siden det er så kort! Problemet, er vel at et dikt er ment til å sette i gang noen tanker, og da må man ha tid til å tenke dem ferdig!

KJENNE

Jeg vil kjenne livet

raspe mot leggen

når jeg går

gjennom det

                 

                          Synnøve