Om å stå for

Vi har begynt å planlegge neste års SPOR i palmehelgen. Jeg gleder meg allerede! Mest til fellesskapet med at så mange som 15 kreative sjeler i bygden går sammen om å invitere folk inn og vise det vi lager.  Men jeg har også begynt på mitt eget prosjekt. I løpet av høsten, har jeg skrevet spørsmål. Store spørsmål, som man må tenke på og kanskje ikke finner gode svar på engang. Disse skal jeg lage en opplevelse ut av i hagen palmehelgen. Noen av spørsmålene har jeg hentet fra egne dikt, noen har jeg fått innput og hjelp til å lage. Og noen har kommet av det som hender rundt meg. Da en jeg er glad i led et forferdelig tap, skrev jeg:

KOR MYKJE SMERTE TÅLAR DU

FØR DU GÅR I STYKKER?

 

Og i forkant av det svært lokale leserinnlegget som jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger på at jeg er helt overveldet:

 

KVA I DI GJERNING

TÅLAR IKKJE DAGENS LJOS?

 

 

Men lenge før SPOR, kommer jul. Som jeg ikke liker, men har bestemt meg for å feire hjemme og gjøre så ok som mulig likevel. Lørdag er det julemesse på Aktivitetsenteret, og dit skal jeg - mot alle odds! Èn gang før har jeg vært på messe, og sa "aldri mer" etterpå. Det var for tøft å sitte der og framby de sarte diktene og bildene mine, til skuldertrekk og forbipassering. Men etter SPOR i fjor, lærte jeg litt om det å stå for det jeg har laget og tåle at det ikke snakker til alle. Dessuten blir livet for trangt hvis man aldri gjør noe ubehagelig. Så lørdag skal jeg sitte der med trykte og håndlagede bøker, og satse på at vennlige mennesker tar turen forbi...