Lyrisk dråpe

I dag har jeg fått tilbud om - og takket ja til uten behov for å tenke meg om - å jobbe oftere på biblioteket. Det er en overkommelig jobb for en litt trøtt kropp som jeg har. Og veldig kjekt, med blandingen bøker og folk! Aller gøyest er det når det vrimler av elever fra skolen som skal låne bøker og spørre om hjelp og skape liv. Jeg vet ikke om det vet det, men de sjarmerer vikaren i senk! Samtitidg som jobben ikke er mer enn jeg klarer, så gir den meg tid til å fortsette å skrive og male. I høst har jeg mer besvist ryddet dager til å bare skrive, og der er utrolig hvor mye mer jeg får gjort. Det handler om å verdsette arbeidet.