Det får meg til å tenke på alle de gangene jeg har drevet og styrt for å få ting til å skje i livet. Alt jeg har prøvd å forandre på det, prøvd å tvinge det til å gi eller styre det i en retning. Det er sånn mange "kloke" mennesker sier man skal leve: Planlegge livet, styre det, bestemme seg og dra det dit. Kanskje er det mulig å tvinge livet i den veien du vil det skal gå...? Jeg har aldri fått det til, men det er mulig det går an.
Men det blir for meg som å tegne er skisse av livet, gi den til Gud og si: Sånn vil jeg ha det, fiks det! Dèt tror jeg ikke går an! Fordi Gud alltid har større og bedre planer enn vi har, og bestemmer suverent hvilken vei livet vårt skal ta. Men bortsett fra dette om det går an å styre livet eller ikke, så går det mer og mer opp for meg hva en gå glipp av hvis livet er en greie man skal forme etter sin egen skisse: At livet gjør noe med meg... Hvis jeg ikke driver og styrer alt, kan livet med sine skarpe kanter og uventede spring, forme meg. Og vi kan sette vårt preg på hverandre, og ender kanskje opp som et gammelt, innlevd ektepar som passer vidunderlig godt sammen!
La livet
vokse i fred!
Ikke kvel det
med krav
sammenligning
og kritikk
La det bli stort
vokse fritt
La den store garntnere
få lov å forme det
få lov å forme det
Ja,sanne ord!Tror det er lurest at Gud tar seg av styringa,men jeg trenger i hvert fall hjelp til å la Ham slippe til.Løper vel litt foran hele tiden :o).Ønsker deg en vidunderlig,sprudlende dag!
SvarSlettVi danser mot vår!!
Goe klem fra Sol