Sånn

Sånn, da var alt pakket til å dra til Pilegrimsgarden for å henge opp uroene i morgen. Pulten er rituelt ryddet, og det slår meg igjen hvor fint arbeidsbord jeg har! Det er sjelden jeg ser det. Tror jeg er klar. Fysisk. Innvendig er jeg vettskremt... Lørdag blir den kreative dagen, når jeg med god hjelp skal prøve å skape et rom som kan gi en god opplevelse av går rundt og ha ord og dikt rundt seg. Prøve å lage til noe som ligner det jeg over et år har hatt inni hodet. Det er åpningen søndag som skremmer vettet av meg... Men jeg gleder meg til å høre kjæresten synge og Johannes spille til. Og vet at flere vennligsinnede venner kommer. Sannsynligheten for å overleve er vel ganske stor. Håper jeg....