Kalde føtter

Innimellom synes jeg det er en gave å få lov å vise frem det jeg har jobbet med i årevis, til og med alt på en gang! Andre dager, synes dette er en vanvittig dårlig idè og har skikkelig kalde føtter. Mannen min, som er bondesønn, sier jeg må ta på meg ullsokker. Sjefen, som er nordlending, sier det er ikke rart jeg har kalde føtter, siden vi søringen går med så dårlige sko om sommeren! Jeg er ikke helt sikker på om noen av disse rådene virker for så kalde føtter som jeg har nå, men gode ment er det nok...

Ellen, min vakre niese, har hjulpet meg å lage plakat til utstillingen, og ta bilder til forsiden på boken. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne! Eller uten deandre som er med meg å få gjennomført disse vanvittig dårlige idèene mine. Mannen, som må bruke halve nettene til å diskutere bilder, for eksempel... Men nå er materiale til forsiden sendt, og boken er så godt som ute av mine hender. Så når utstillingen er åpnet neste helg, kan jeg kanskje begynne å bruke nettene til soving...