Jeg har fått et nytt, spennende oppdrag i dag: Skal dekorere noen glassvegger i Krossensenteret med dikt. Klør i fingere etter å gå i gang. Bare så synd at det må være PC-laget... Skulle så gjerne malt og herjet på de store vindusflatene, de ropte på meg!
Dette er historien til de ti første årene til atelièr Mellomrom. En side om det å skrive, lage bilder og skape visuell poesi. Her finner du tanker om det jeg jobber med, utdrag av det jeg skriver på og bilder av det jeg lager. Med andre ord en arbeids(b)logg fra atelièr MELLOMROM, som både skal minne meg selv på at jeg faktisk gjør noe, og forhåpentlig skape nysgjerrighet og innimellom gi deg som leser noe å tenke på. Fra april 2020 finnes resten her: Mellomrom.net
mandag 24. oktober 2011
Gaveidèer
Jippi, oppdaget nettop at "Øyeblikk" er i salg hos Bokklubben! Plutselig føler jeg meg veldig som ekte forfatter.
Jeg har fått et nytt, spennende oppdrag i dag: Skal dekorere noen glassvegger i Krossensenteret med dikt. Klør i fingere etter å gå i gang. Bare så synd at det må være PC-laget... Skulle så gjerne malt og herjet på de store vindusflatene, de ropte på meg!
Dessuten har jeg begynt å tenke julegaver. Vil lage mindre ting: bøker og bilder, som er overkommelig å kjøpe og gi bort. Og kanskje finne på et stunt for å få solgt? Folk kommer ikke dettende innom, og det er ikke lett å finne noen som vil selge for meg i butikk. - Selv om jeg har funnet to på Strandalandet: En Rød Knapp på Tau, og om en måneds tid HRM design i Vågabakken. Men hva med åpent ateliè på Bergeryggen i advent i tillegg? Mannen har satt meg på noen gode idèer i dag... Jeg er ikke så glad i julefeiringen vi har akkurat. Men når nå alle skal ut og kjøpe gaver sanrt, kan jeg jo tilby noe med innhold...
Jeg har fått et nytt, spennende oppdrag i dag: Skal dekorere noen glassvegger i Krossensenteret med dikt. Klør i fingere etter å gå i gang. Bare så synd at det må være PC-laget... Skulle så gjerne malt og herjet på de store vindusflatene, de ropte på meg!
søndag 23. oktober 2011
Tiende
Siden jeg var 22 har jeg gitt tiende - det vil si ti prosent av det jeg har tjent - til saker jeg står for: Retreatsteder, organisasjoner og misjonærer. Nå var det på tide å gi tiende av overskuddet på boksalget så langt. Valget falt på Norsk Folkehjelp, som mannen var aktiv del av i mange år. Og som vi begge synes jobber godt rundt i verden for å skape gode levekår for folk, uten å spørre hvem de er først. Så leste vi på nett i morges, at det finnes en SMS-aksjon blant kristne, der folk oppfordres til å ikke gi til Folkehjelpen fordi de er antisemittiske!!! Hvis man blir antisemitt av å bygge skoler i Palestina, er det ganske mye jeg ikke forstår. Og disse som sender SMS`ene rundt har totalt glemt at det er mange kristne palestinere, som en skulle tro i at det kunne være verd å støtte aldri så lite. Så, da vi gav ti prosent av overskuddet av boksalget til TV-aksjonen, var det både med overbevisning og en stor prosjon trass. Jeg prøver å ha respekt for andres folks meninger, men dette er over grensen for hva jeg i det hele tatt forstår.
torsdag 13. oktober 2011
Leve enklere
Jeg har begynt å lese Barbro Raen Thomassen`s bok "SOM LILJENE PÅ MARKEN - OM Å LEVE ENKLERE". Hun referere hva poet Eldrid Lunden har sagt om lyrikken:
"Det går mer tid til å leve den, enn å skrive den."
Og skriver at hun kan ikke skape noen vesentlig uten å leve den tiden som trengs mellom og omkring verkene. Den tiden blir det lite inntekter på. Så for å kunne bruke tid på kunsten og slippe krevende deltidsjobber ved siden av, har familien valgt å leve enklere. Og har gjort en livstil ut av det. Jeg kjenner jeg har lengtet etter denne boken! Både er den vakker med bilder av kunstneren inni. Og tema berører meg.

Å leve enklere handler også om hvordan jeg bruker tiden min. Jeg må ha tid til det jeg synes er mest viktig. F.eks. trenger jeg tid aleine, og tid med Gud. Den tiden må jeg bestemme meg for å bruke, og ikke kaste bort til noe annet som kan virke lettere tilgjengelig. Jeg trenger å skrive og male, og det må velges, hver dag. Så har jeg bestemt meg for å ikke takke nei til en kopp kaffe, så sant jeg ikke absolutt må! Noen valg er store, andre små.
Men det er mange konflikter som dukker opp når jeg vil leve enklere. Og mange ting jeg ikke klarer gjøre noe med: Skaffe en miljøvennlig bil som er mulig å kjøpe uten å selge huset først, og som kan ta oss opp på fjellet når vi trenger det... Bygge huset på nytt og tenke lurere om energi og lys... Noe lar seg ikke gjøre. Jeg gleder meg til resten av boken, og håper på inspirasjon til min egen bestemmelse om å leve enklere. For det er ikke alltid enkelt...
tirsdag 11. oktober 2011
En link og et spørsmål
Bokprogrammet har kåret norges fineste bokhylle.
Se! Der var mye fint!
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7827638
En kvinne som driver fyfsisk aktivitet med kreftsyke (-og frisk, forstod jeg)
ringte for en stund siden og spurte om hun kunne bruke dette diktet i der:
Det var klart hun kunne!
I går ringte hun tilbake og fortalte hun hadde brukt det i flere anledninger, og nå hadde hun falt for KOMPASS (står i margen på siden her), og ville gjerne bruke dette diktet videre. Det var også sendt Dagens Næringsliv for å være med i en artikkel. Om det var i orden? Jeg måtte svare ærlig at dikt som er gitt ut, trenger man ikke tillatelse for å bruke. Men du, så glad jeg blir når noen spør likevel! Aller mest det å da få vite litt hvor diktene mine havner. Skrekken er jo at de blir brukt til noe grusomt, som står lysår fra det jeg ville da jeg skrev dem. Dette, var lett å stå for!
Se! Der var mye fint!
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7827638
En kvinne som driver fyfsisk aktivitet med kreftsyke (-og frisk, forstod jeg)
ringte for en stund siden og spurte om hun kunne bruke dette diktet i der:
MELLOMROMMET
Rommet mellom
to vingeslag
sidene i en bok
stegene føttene tar
Rommet mellom
Rommet mellom
to vingeslag
sidene i en bok
stegene føttene tar
Rommet mellom
oss som
gir nødvendig plass
til å bevege seg
der jeg liker å være
I går ringte hun tilbake og fortalte hun hadde brukt det i flere anledninger, og nå hadde hun falt for KOMPASS (står i margen på siden her), og ville gjerne bruke dette diktet videre. Det var også sendt Dagens Næringsliv for å være med i en artikkel. Om det var i orden? Jeg måtte svare ærlig at dikt som er gitt ut, trenger man ikke tillatelse for å bruke. Men du, så glad jeg blir når noen spør likevel! Aller mest det å da få vite litt hvor diktene mine havner. Skrekken er jo at de blir brukt til noe grusomt, som står lysår fra det jeg ville da jeg skrev dem. Dette, var lett å stå for!
fredag 7. oktober 2011
BOKSLEPP
Det er onsdag kveld på Forsand Bibliotek. Det regner enorme mengder, og våte gjster kommer inn i puljer, og jeg står spent og tar imot og lurer på hvor mange som egentlig kommer. Eventuelt om vi må dra ut og sokne etter noen som har druknet på veien. Det blir til slutt 36, teller Nina - som låner ut hus denne kvelden.
Vi begynner med Harald og Johannes, som synger og spiller "Vår beste dag." Det er vakkert og vart, stemmen til Harald og gitaren til Johannes lyder godt sammen. Jeg skifter stemning og kommer med et:
BOKSLEPPKÅSSERI
Hva
skal vi med forfattere? – I verdens rikeste land?
Der
vi har alt, vi trenger ikke forfattere på toppen. Forfattere er brysomme, de
stiller irriterende spørsmål og svarer så vi ikke forstår. Ja, da mener jeg
ikke de som det er nytte i, de som skriver om oljå og landbruk. Eller
krimforfattere. De er også greie. Men disse skjønnlitterære! Som skriver om
innsiden og følelser og sånt, og
stiller alle disse spørsmålene og skal ha oss til å se ting fra andre sider. Vi
vil ikke se ting fra andre sider, her i verdens rikeste land. Vi som har alt,
hva skal vi med innsikt og følelser og
innside?
Derfor
la vi før sand under lekeapparatene til ungene våre, men fant ut at gummimatter
er bedre så nå bruker vi det. Og forbyr selvsagt klatring i trær. Vi passer på
at barna ikke får for mye kontakt med andre voksne, for andre voksne, de kan
være skumle. Og krever underganger for fotgjengere der det kjører mer enn ti
biler i timen. Jeg mener, nye biler har jo så dårlig bremser, de klarer aldri
stoppe for en fotjgenger. Klart vi må ha uyndeganger! Og de skal selvfølgelig
være uten urinering og tagging.
Ulykker, vil vi heller ikke ha. I verdens rikeste land, nei vet du hva!
Ulykker, vil vi heller ikke ha. I verdens rikeste land, nei vet du hva!
Skjer
det en ulykke, må noen ta ansvar og gå. Ta ansvar, er å gå. Javel. Etterpå setter
vi ned en komisjon, som skal hindre at noe slikt aldri skjer igjen. Ras, for
eksempel. Tenk at vi fortsatt har ras, i verdens rikeste land! Vi må ha en
komisjon for hvert ras. Som sikrer at det ikke bygges et hus eller kjører en
bil på et sted med fare for ras i dette bratte landet. Såpass må vi da kunne
forvente. Og uvær! Tenk at vi fortsatt har uvær og snø og brøyting i verdens
Nei, plast skulle verden vært av. Glatt, feilfri plast.
Nei, plast skulle verden vært av. Glatt, feilfri plast.
Kjølig
og god å ta på. Ingen ting uventet, ingen fare. Vi farger bort grå hår og ser
vi en smilerynke i speilet, kjøper vi en krem mot det. Smilerynker viser jo at
vi har levd, og levd , det er ekkelt. Like ekkelt som sykdom og død, nei det vil
vi ikke vite av i verdens rikeste land. Vakker utside, flotte klær og hus som
alle ligener samme interiørkatalogen, vil vi ha. Og leve i fred med!
Hva
skal vi med forfattere, som stiller spørmål med alt dette?
Som
ikke lar oss være feilfrie i fred, som ikke syns vi fortjener alt vi som er så
rike. Som driver og skriver om innsiden, hvem bryr seg om innsiden? Nei, vi
kjøper ikke bøkene deres, det er det vi ikke gjør. Men tror du det hjelper? De
skriver for det!
Jeg selger bøker og folk prater sammen de fleste går ut til mulig drukning i regnet igjen. Men noen blir med hjem til drikking av italiensk vin og spising av parmesan og italiensk spekeskinke og rester fra tidligere. Det blir vidunderlig lettelse og trivelig og seint på en onsdag kveld. Og jeg er glad for det gikk godt, men aller mest glad for det er over...
Abonner på:
Innlegg (Atom)