Poetry Slam

Fredag ble jeg invitert av mine nye svenske venner til å bli med på Poetry Slam i Stavanger. Der er det er Kapittel litteraturfestival denne helgen. Jeg kledde meg og ble med. I bilen ble det spurt om jeg hadde dikt med, for jeg skulle konkurere. Nei, sa jeg, er det konkurranse i dikt, hvordan går det an? Bil ble snudd og bok hentet i farten - jeg er lett antennelig. Inn på Grottene under studenthuset Folken, kom en kvinne til meg og spurte på om jeg ville melde meg på konkurransen? Bak min rygg, hadde noen hvisket henne i øret at det var kommet en poet fra Forsand til den store byen. Et ondt blikk ble sendt mot vennen mine, men som sagt er jeg lett antennelig. Er det lek, spurte jeg? Ja! sa hun, hver har tre minutter på seg til å fremføre dikt med innlevelse, publikum er juri og gir poeng. Jeg har bare korte dikt, sa jeg. Det går helt fint, sa hun.

Der stod jeg, på en veldig opplyst scene på Folken i Stavanger og leste lynkorte dikt om livet, om å møtes, om å la sorgen komme når den er der. Tre lynkorte, blant andre lange, utenattlærte fantastiske (med ett unntak) dikt. Følte jeg meg underlegen, uforberedt, misslykket? Nei. Det var gøy, faktisk var det gøy! Masse applaus, hoing og buing, særlig mot lave poengsummer fra jurien. Og resultatet? Jeg ble nr 4 i vestlandsmesterskap i poesi. (av fem deltagere)

Første diktet jeg leste var dette: - Fra samlingen MOTET, 2002 -  Tynn og lett å stappe i vesken i farten når noen venter i bilen og har tenkt å melde deg på konkurranse i poesi:

ELV

Om livet er ei elv

og du trur du kan

gripe om gleda

bestemma over tida

eller vita kor du er

ein gong i framtida
 

Er alt du finn

at gleda glipp

mellom strame knokar

tida gjer opprør

mot strenge ramer

og framtida

ho lever sitt eige liv

Det einaste kloke

å gjera i ei elv

er å finna ein god båt

og vera med

         Synnøve