Spenning

Mannen har fått jobb med å starte byggearbeidet på en yrkesskole i Foya, Liberia. Det er en drøm for han, men jeg innrømmer at det skaper mye uro i livet... Om jeg skal være med, lurer jo alle på. Det vet jeg ikke enda, ikke før han har vært der i april og satt i gang for-arbeidet. Siden følger èn eller kanskje flere vintre (=tørketid) med bygging. Men sånn uro får meg jo til å tenke på hva som er viktigst i livet. Det utkrystaliserer seg hva jeg må ha for å leve, enten det blir her eller der. Og høyt på listen, kjempehøyt, står SKRIVING. Det må jeg bare! - Men det er også et arbeid det går an å ta med seg.

Mens uroen driver på, konsentrerer jeg meg om arbeidet her og nå, og det gjør godt å bare være i det og jobbe og jobbe. Det er bare en måned til SPOR, og tenke-snoren jeg holder på med tar form. Jeg skal fylle hagen med en lang tørkesnor, og på den skal jeg henge massevis av hvitt tøy som jeg har skrevet spørsmål på. Spørsmål av den ekstiensielle sorten, som:

ER DU DEN SAME UTANPÅ OG INNI?

 

Det er ikke så krevende som mye annet av det jeg skriver. Spørsmålene formulerer jeg fra egne dikt og innspill fra medhjelperne Ellen og Per Øyvind. De må formuleres så de klinger godt, og nynorsken må være rett. Så skriver jeg sprømålene på klærne med tøyfarge. Klær og annet hvitt tøy har jeg fått fra venner og kjente og fra mange turer på Fretex. Vi hadde et prøve-oppheng i helgen, og det så veldig bra ut! Bilder følger.