Gitar!

Forrige jul fikk mannen gitar av meg - jeg tok på ordet at han hadde lyst å lære å spille. Det ble ikke noe med han, så denne julen fikk han gitartimer. Men han hadde knapt begynt, før han fikk jobb i Liberia. Han har jo egentlig ikke reist enda, kan man si. Likevel er reisen alt det handler om for tiden - det er ikke mange ukene til han skal ned og gjøre seg kjent og sette i gang forarbeid. Så det ble ikke mye gitarøving. (les: ingen) - Skal jeg overta timene dine?, spurte jeg her en kveld. For nå har den gitaren hengt der og ropt på meg over ett år, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle gripe tak i den. Og den snille mannen sa ja, så i går hadde jeg min første gitartime. Da hadde jeg tatt i gitaren for første gang kvelden før. Stemt den og funnet ut hvilken vei man skal holde den på (i den rekkefølgen) og prøvd med på d-moll-grepet. Gitarlærer Ørjan sier voksne godt kan lære å spille gitar, og det vil jeg! Sjelden har jeg kjent at jeg vil noe mer enn dette! Etter timen i satt jeg meg ned og spilte om igjen og om igjen, til jeg kunne - sånn cirka - Ode til gleden. Han var snill med musikerne der, Bethoven, det er et enkelt stykke. Men likevel er jeg stolt: JEG KAN SPILLE ODE TIL GLEDEN!

Våknet i morges og kjente meg sånn: Glad. Det er gøy å lære seg noe nytt av og til, men det er ikke alltid det er SÅ gøy som dette! Det kjennes dessuten nødvendig for meg å lage litt lyd. Skriving og billedlaging og veiledning og sånt jeg bruker dagene til, er veldig innadvendte og tause greier. Jeg savner lyd og bråk av og til. Dessuten, er jeg glad fordi jeg fikk lov å holde en så god utstilling palmehelgen. Den berørte mange, og fikk dem til å tenke. Vi fikk gode samtaler i solveggen under Tenkesnoren. Og venner kom både fra nærheten og langt avgårde for å se den. Jeg er veldig takknemlig og ydmyk. Jeg hadde bare skrevet noen spørsmål på klesplagg og hengt dem på en snor, resten var ute av mine hender.