Redigering

Plukker frem et gammelt dikt før jeg begynner å skrive på alt det nye jeg skal skrive på nå i høst:

HØST

Høsten redigerer

sine bilder

Skal vi se, sier han

og begynner:

Dunklere lys

Mindre kontrast

Dra ned fargene

via stekt gule

til de ender i grått

Sånn ja, sier han

og er fornøyd

Men fint er det ikke

                                                                                          Synnøve

 

******************



Dette diktet fant jeg frem på søndag. Så begynte uken på skolen med en tekst av en av Mesterne - som jeg ikke viste jeg likte, men dette likte jeg: Fra "de usynlige" Roy Jacobsen. (og jeg er usikker på om de overhodet kan stå på samme side, men bestemmer meg for å holde det ut...)

Men som regel er de (stormene) kortvarige, og det er i en av disse at løvet går tapt. Det er som sagt ikke mange trærne på øya, men det er bærbusker nok og dvergbjørk og vier, som ut gjennom seinsommeren får gule blader, som blir brune og røde i vekslende hastighet, slik at øya noen dager i september ligner en regnbue på jorden. Og slik ser den ut til en plutselig storm faller over dem og river fargene på havet, forvandler Barrøy til et brunt og pistrende pelsdyr, som den vil være til neste vår, når den ikke ligner et hvithåret lik under kov og sklette og den forrykende snøen kommer og forsvinner og kommer igjen og legger seg i fonner som om det prøvde å etterligne havet på land. Men en slik som er likevel ikke mer enn at de har opplevd den før, de kan til og med huske sist det skjedde, i fjor.

Den første vinterstormen derimot, er noe helt annet.