Viktig

Jeg møtte en Asfalt-selger tidligere i sommer, stoppet og kjøpte bladet (som jeg først leser og så river i biter og bruker i bilder for det har så godt papir!) Han hadde møtt helseministeren, sa han og strålte. Hva snakket dere om, spurte jeg. Jeg fortalte ham hvordan det er å være rusmissbruker, og han hørte på meg, sa han. Det var bra, sa jeg, for det er det jo du som vet hvordan er, det var viktig at du gjorde. Han hadde så vakre øyne og nå smilte de enda dypere blå. Jeg gikk videre og hadde lært noe mer om hva som er viktig, for de fleste av oss kaver rundt for å gjøre viktige ting, gjøre noe som viser igjen her i verden og kan fortelle at vi er viktige og har livet rett. Men hva er virkelig viktig? 

Å flytte fra et sted og nettverk jeg var knyttet til og dra ut i det ukjente, har lært meg mye om hva som er viktig. Ting er skrelt bort, mistet og forlatt for jeg fant at det ikke var så viktig likevel. (Som for eksempel hus, hvordan det ser ut betyr så lite mot hvor viktig det er at det er godt å komme inn i det.) Siden jeg bestemte meg for å søke på skrivestudie og denne reisen startet for snart to år siden, står egentlig bare to viktige ting igjen i livet: Å være sammen med de jeg er glad i - i det hele tatt våge være og bli glad i. Og å skrive. Resten følger naturlig, og gjør det ikke, kan det seile sin egen sjø. Jeg er dypt takknemlig over å få gjøre begge delene, over vennene jeg har beholdt, og at jeg holder på å lage meg arbeidsdager som fungerer, så jeg får skrive.