Sånn
så det ut i Lillehammer for ett år siden. Denne høsten blir nok veldig
annerledes, jeg gleder meg litt til den første høststormen på Jæren, men mannen
sier jeg blir nok lei etter den femte. Jeg går stadig rundt sånn og
sammenligner, og i grunnen er det noe dritt. Det gjør at jeg ikke er ordentlig
tilstede der jeg er, og det gjør meg av og til missfornøyd med det som er. Hvis
jeg sammenligner huset og hagen vi har nå med det vi hadde på Forsand før vi
flyttet, for eksempel så faller det kraftig gjennom. Og det har jeg jo ikke noe
glede av. Vi flyttet ikke fordi vi ville ha finere hus, men fordi vi hadde
denne uforklarlige følelsen av at det var det vi skulle gjøre. Men så tilfeldig
det virker at vi havnet her på Jæren, hender det ofte at vi ser på hverandre og
sier: Hva gjør vi her? Det vet vi ikke enda, vi har brukt sommeren på å lande,
så vil høsten kanskje vise mer hva som egentlig finnes her.
SKRIFT
Fuglene på vei mot sør
Fuglene på vei mot sør
bryter ut av
sin V
og bruker
hele alfabetet
til å skrive ”Nå er det høst”
med store bokstaver
ubekymret på himmelen.
til å skrive ”Nå er det høst”
med store bokstaver
ubekymret på himmelen.
********
HØST
Høsten
redigerer
sine bilder
Skal vi se,
sier han
og begynner:
Dunklere lys
Mindre kontrast
Dra ned fargene
via stekt gule
til de ender i
grått
Sånn ja, sier
han
i slutten av november
i slutten av november
og er fornøyd
Men fint blir
det ikke
***********
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar