UDI

Leserinnlegg sendt til Stavanger Aftenblad i dag:

UDI er fantastiske. En skulle tro de hadde mer enn nok å gjøre for tiden, det hoper seg opp på trappen deres med folk som gjerne vil snakke med dem, det køer seg i havner og på stasjoner. Men UDI tar det med ro, de har tid nok, alltid tid til det som er viktig. Så midt i denne køen, kunne de her en dag bare sette et skilt med ”ute et ærend” på døren og gå hen og ta en rettssak. Kanskje de gjør det ofte, tar sånne rettssaker, men jeg fikk vite om det for det var en venninne som måtte til Oslo og møte dem. Hva hun hadde gjort? Hun hadde giftet seg med en utlending, uten å spørre om lov. Her har jeg gått og trodd vi var sånne frie og selvstendige kvinner her i landet. Men vi må altså spørre staten før vi gifter oss, om det er rett nasjonalitet på mannen, og om det passer inn i statens planer at han eventuelt, vær så snill, kan få lov å bo her etterpå? Uten å gå inn i en eneste detalj i saken, er min forbauselse helt generell: At vi virkelig ikke kan leve sammen med hvem vi vil likevel. Likekjønnede, er for tiden inn, de kan vi snart gifte oss med både her og der. Men en utlending, hm, nei, det må staten tenke på. Og så sa de nei, den der fredagen i Oslo. Nei, du kan ikke bo sammen med denne mannen her i landet. Hva er det de vurderer i sånne rettssaker, lurer jeg på? Kanskje om det er ekte kjærlighet. Det er det i grunnen mange som lurer på før de skal gifte seg. Så jeg har jeg et forslag til fantastiske UDI, som har så mye ledig tid: De kan starte ekteskapsrådgiving. Lurer du på om det er sann kjærlighet og vil forholdet vare? Spør UDI, de vet det de.