Kommer tilbake

”If you love something, set it free,” skrev vi i skoledagbøkene våre midt på 80-tallet ”If it comes back, it is yours. If it does`nt, it never was.” Vi skrev det til det var oppbrukt og en floskel, men i det siste har jeg tenkt på ordtaket mange ganger og kommet til at det er noe i det. For nå kommer ting tilbake til meg som jeg hadde gitt fra meg. Den første tingen, er collagen. Jeg laget for dårlige collager til at det kunne bli gode bilder av dem, hadde jeg bestemt, og lagt det bort. De kan duge til små forsider til å binde dikt inn i, men stod ikke for seg selv, bort med rammer og plater, ferdig. Men nå har jeg malt collage noen vidunderlige dager i atelieret til Wenche Sunde, jeg og fire andre damer som jobber godt sammen og ble inspirert av hverandre og ikke minst av Wenche, hun er en mester i å sette folk i gang. Jeg laget flere bilder, og kom til at fem damer kan ikke lyge, når de sa det var bra, så var det kanskje det. Så lærte jeg om igjen ting jeg hadde glemt, og så selv at plutselig satt det. Toppen kom da jeg limte ett av bildene på et stykke rekved. Nå er jeg helt gearet, jobber frem nye bilder og går til fyret og leiter blant alt havet kommer inn med for tiden. Jeg skal ha utstilling på SPOR i påsken, og nå snakker vi om å få til noe sammen til sommeren, så det er bare å jobbe!

Det andre som kommer tilbake til meg, er enda større: Ryfylke. Jeg har jo flyttet derfra, fra fjordene og fjellene, og hit til åpne Jær-havet. Det er mye jeg savner, folk jeg er glad i og båtlivet, blant annet. Men jeg trives her ute, har fått venner, jobber veldig godt og går til sjøen og henter påfyll nesten hver dag. Her skulle vi bli, bygge opp noe nytt og nyte fruktene av strevet med å gå på skriveskole og flytte to ganger på ett år. Det var planen. Men så må mannen ha ny jobb, for tømrer-avdelingen han jobbet i er lagt ned. Og det får han ikke, verken her på Jæren eller rundt Stavanger, det er byggestopp og folk sies opp, firma legges ned og ingen ansetter nye folk nå. Så var det at broren på Forsand tilbød ham jobb. Det måtte vi tenke lenge på, særlig jeg. Men kom til at han må jo ha jobb, jeg ser hva usikkerheten gjør med han og er altfor glad i ham til å kreve at her skal vi bo, du får bare holde ut! Så han begynner i ny jobb etter påske og ukependler. Men siden vi antar at han kommer til å bli i den jobben en god stund, og at ikke markedet her på by-siden av fjorden vil bedre seg overhode i året som kommer, har kommet til at vi skal trekke innover i Ryfylke igjen. Det finnes en småby 15 minutter fra Forsand som heter Jørpeland, der er direkte båt til byen og vi tenker at det kanskje er et alternativ. Men det kan være langt frem, først skal huset her selges og med de dårlige tidene som er, kan det ta tid. Så jeg tenker at jeg får bo her så lenge som jeg kan og nyte det mens jeg gjør det. Men vi måtte jo fortelle vennene våre her hva vi tenker på, og de ble ganske lei seg. Og jeg må si at nå er jeg drittlei av å flytte og av å gjøre folk lei seg fordi vi skal dra! Tredje gang dette, på to år. Nå får vi finne et sted vi kan bli i til vi blir gamle og skal reise til Italia og drikke vin!