Jeg skal få stille ut bilder og bøker i Mølleparken på Tau i august og september, og ser over hva jeg har. Det må bli noen collager på veggen og de fineste bøkene i et par snorer fra taket, der får de vise mer igjen enn hvis de ligger i en bunke på et bord. Akkurat nå har jeg ikke hode til å lage noe nytt så jeg er glad det ser ut til at jeg har nok å komme med. For nå prøver vi å legger planer for fremtiden, og det er utrolig vanskelig når vi ikke vet hvor vi bor eller er et stykke ut i sommeren. Akkurat nå er jeg her, og det var jeg flink til lenge, å være her og ikke stresse med fremtiden. Men så begynte det å komme spørsmål og avgjørelser må tas fremover, og det er stressende når jeg ikke klarer se lenger enn til neste helg. Det begynner å ta på, vi begynner å bli lei av ukependling. At mannen bor på Forsand i ukene, siden det var det eneste stedet han fant jobb. Jeg bor her og holder hus og hage pyntelig pent og håper noen vil kjøpe det, men ingen kjøper hus her ute overhode nå, så det ser svart ut. Jeg mener oppriktig at vestlandet hadde godt av en liten knekk, vi var blitt altfor oppblåste i materialisme og lønner og priser og det hele, var litt for søkkrike på oljen som forurenser verden. Jeg mener det. Men kjenner jo på kroppen at det koster at et samfunn må justere seg ned, når jeg lever sammen med en tømmermann og ingen bygger hus lenger, og vi må selge billig her vi kjøpte dyrt for ett år siden og hadde tenkt å blir lenge og trives så godt….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar