Skjørt

Det er skjørt dette livet
Tvinger du det
går det i stykker

Sånn skrev jeg en aforismer for fem år siden. Og jeg visste nok hva jeg skrev, for jeg har prøvd det mange ganger, å tvinge frem noe som ikke fantes. Men jeg har sluttet med det. Blitt mer opptatt av å finne det gode i det som er og ta livet som det kommer. Skiftet kom da jeg for tre år siden søkte på Nansenskolen, og der og da gav opp kontrollen over livet og begynte mye mer konkret enn før å stole på Gud. Siden har det hendt mye kaotisk, men jeg tror jeg hadde gjort alt om igjen. For jeg vil ikke ha tilbake den voldsomme trangen til å prøve vite hva som skal skje rundt neste sving.

Men jeg er sliten denne høsten, ganske utmattet innimellom, og en dag lå jeg bare og leste og skulle koble ut. Boken var litt rar men utrolig godt skrevet og plutselig så jeg hvordan jeg kunne løse noe jeg satt fast på i min egen roman. Så nå går jeg gjennom alle de 200 sidene jeg har skrevet og gjør om små detaljer som endrer det hele og gjør at ting fungerer. Det var spennende å få den hjelpen via en rar roman. Men det ble jo ikke mer hvile den dagen.