Utkast to

Jeg har vært på Jæren denne uken for å prøve gjøre ferdig romanen. Det var liksom ikke så mye igjen før den var ferdig omarbeidet, og for å se de store linjene og hvordan det egentlig hang sammen måtte jeg skifte arbeidsted, søke bedre konsentrasjon og gjøre minst mulig annet. Kanskje jeg ikke kom i mål på noen korte vinterdager, men jeg måtte prøve. Og plutselig kjente jeg på torsdag at der, var jeg gjennom!  Der var utkast to ferdig.  Så jeg gikk i butikken og kjøpte papir og satte alt på utskrift, skrev fjorten utkast til et brev til forlaget. Jeg sender det til ett av de samme som avviste utkast èn i vår, pakket manuset inn og sendte det av gårde. Jeg gir meg ikke, skrev jeg til dem. Og mener det er bedre nå, etter noen måneders bearbeiding og mye ventetid. (venting på forlag og på konsulenter, er en skikkelig test for en utålmodig sjel) Det henger bedre sammen nå og er sikkert mer realistisk.  Men det var mye gøyere å skrive det første utkastet! Denne bearbeidingen var mest vilje, pirk, utfylling av hull, klipp og lim, det var liksom ikke den samme rusen det var å fullføre første utkastet i fjor høst. Nå er det en lettelse i kroppen, men og en stor trøtthet. Denne høsten har jeg skrevet mest av vilje, det har sjelden vært flyt og glede i arbeidet, bare noe jeg gjorde fordi jeg måtte. Nå etterpå, husker jeg ikke helt hva jeg egentlig sendte, hva var det jeg skrev? Jeg husker bare at jeg tenkte der satt det, og så sluttet jeg, så får jeg håpe innskytelsen var rett. Nå skal jeg ta skrivefri, det er veldig lenge siden sist. Og det kjennes som jeg kunne sove til nyttår.