Sist var jeg hos en gjeng gamle kollegaer som var samlet som venner, og leste for dem. Det var flotte kvinner, og de fikk meg til å tenke etterpå. At dette har jeg gått glipp av, siden jeg måtte slutte i yrket mitt etter fire år og tre jobber. - Jeg byttet flere ganger for å se om dette kunne fungere, eller dette, eller dette. Men skjønte omsider at sosionom-yrket var feil for min helse. Så har jeg jobbet som vikar i årevis, men det er jo når sjefen eller kollegaer har fri.... Etter en så kort karriere, sitter jeg ikke igjen med så mange kollega som ble venner akkurat, og forfatter-yrket er heller ikke spesielt sosialt. Sånn er det bare, men jeg savner kollegaer og lurer på om jeg kan gjøre noe med saken.
baksiden av Vadested
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar