Platting

Ferien har vi tilbragt mye i båt, etter at vi kjøpte oss en liten sjakt i tre i mai. Hun er oppkalt etter den utflytta datteren vår, er stødig og tåler litt av hvert, og hun går langsomt. (Noe hun som eier navnet møter med å sovne hver gang hun er ombord.)

Og vi har hatt prosjekter i hagen. Det største var å lage oss en Platting på nedsiden av huset. Og navnet har den fått til ære for Are Kalvø, ironiens mester. Han hadde for noen år siden et show i Oslo som jeg var å så sammen med tanten og kusinen min. Hadde han muligens en dårlig dag på jobb, så ble den nok reddet av de tre bergenserne midt i salen som hadde sammenhengende latterkrampe hele showet. Det handlet om tidsbruk. Om hva vi nordmenn faktisk bruker tiden vår på. Det går mye i oppussing,  skal en tro den store Tidsbruk-undersøkelsen han hadde studert. Eller å flytte rundt på sofaen, som han kalte det. Eller bygge en Platting, som er det aller mest meningsløse han kunne komme på.

Og neida, det er ikke i nærheten av meningen med livet. Det handler ikke om å gjøre de store tingene, å ta valg eller gjøre noe viktig for de en er glad i. Det er bare et sted å nyte kveldssolen og tenne bål hvis den ikke varmer nok. Jeg har satt der noen kvelder og lest den siste boken til han vi har oppkalt stedet etter: Hyttebok frå helvete. Og jeg har ledd igjen, så tårene trillet. Jeg får nok et langt liv, siden det er det en latter visstnok skal gi.