Avslutning og begynnelse

I planenes verden avsluttes noe før noe annet påbegynnes. Virkeligheten har aldri lest de planene. Nå holder jeg på å avslutte å begynne samtidig, og det er ganske stressende og litt typisk at alt skjer på en gang når det først skjer.

Det er det å ikke ha jobb jeg aldri blir venner med. At jeg måtte slutte etter fire år i jobben som sosialarbeider, trodde jeg at jeg hadde bitt venner med. Men det dukker stadig opp igjen, behovet for å jobbe, ha kollega, ansvar, noen som venter på meg og det å få brukt det jeg har i meg. Jeg begynte å se meg om igjen etter den lille jobben jeg har ønsket meg i alle år, sånn ca 20 % stilling, en dag i uken. Den har vist seg umulig å finne, men så dukket en opp. Haken var at det ikke var lønn å hente, men jeg begynte likevel, for det virket så gøy. Så. Akkurat nå som jeg er i gang med det nye, blir flere bibliotekarer syke samtidig, og jeg blir spurt om å være mye mer vikar på biblioteket. Og den jobben elsker jeg jo, pluss at den er betalt. Jeg må velge, og da velger jeg bøkene og alt som følger med dem.

Egentlig holder jeg jo på å avslutte romanen etter mange års jobbing og flere pauser. Jeg håper å få Crescendo ferdig med i løpet av de neste ukene, og begynner å glede meg til å sende den avgårde til forlag. Har gruet meg til å slutte besøke de jeg har skrevet frem. Hovedpersonene har jeg blitt veldig glad i. Hun har sin egen mening om ting og når jeg prøver bestemme hva hun skal like og gjøre, stopper skrivingen helt opp. Jeg har bare måttet la henne bestemme selv, skrive og se hvilken vei det går når jeg ikke styrer. Jeg liker henne en hel haug, hun er ikke meg, hun er sin egen og det er spennende å sette seg inn i et annet sitt liv. Men nå holder jeg på å bli klar til å sende henne ut i verden. Det å ha gitt romanen et nytt navn, som fortsatt kjennes litt fremmed, er med å fjerne den litt fra mine indre organer. Kan ta meg i å kjenne at jeg er lei, der jeg sitter og redigerer. Det er kjedelig! Første utkastet var en rus å skrive. Omskriving var mer å rydde opp etter festen i dagslys. Til slutt kommer redigeringen, og den har ingenting med kreativitet å gjøre, det er håndverk og rettskriving og trøttende arbeid. Men det må gjøres.

Lyset forsvinner ute, jeg fyrer i ovnen inne og planlegger hva jeg skal jobbe med utover vinteren mens Crecendo er til vurdering hos forlag, og disse travle månedene der alt mulig har kommet oppå hverandre tar slutt.