Jeg er så godt som ferdig med diktsamlingen jeg jobber med. Men det skjer noe merkelig nå mot slutten: Jeg utsetter og utsetter å få den helt ferdig! Det er selvsagt fordi når jeg er ferdig, er morroa over... Jeg liker diktene så lenge jeg jobber med dem, da er de mine. Men når hele samlingen er ferdig, må jeg jo sende den fra meg... Skrekk og gru! Jeg har funnet nummeret til et par forlag jeg vil ringe. Men å faktisk ringe dem, sitter lenger inne. Plutselig en dag, nå snart, gjør jeg det...
I flere måneder har jeg gåttt og leitet etter et sted å reise til for å få skrivero denne våren. Jeg har vært innom både Hellas og Kroatia i tankene. Men jo lenger jeg leitet, jo flere alternativ ble det. Til slutt ble det for mange, og jeg klarte ikke finne ut av noe! Idet jeg la bort de lange reiseplanene, dukket et helt nytt alternativ opp. Sånn er det ofte, synes jeg: Fordi jeg velger å ta avgjørelser med hjertet som kompass, kan jeg ofte ikke forklare hvorfor noe ikke blir. Jeg bare kjenner ikke ro for det, og leiter videre til jeg finner det jeg leiter etter. Ofte uten å vite helt hva det er. Denne gangen, ender min lange skrivereise opp med en uke på hytte på Lista i mars! Hellas, blir det en annen gang.
Den siste nyheten i min skrive-verden, er at jeg har begynt å lukte på muligheten for å stille ut bildene jeg kaller "Lyriske Dråper" eller "Urolig Dikt". Kanskje får jeg til noe allerede i sommer? Det er en herlig tanke, å skulle få dem ut i verden. Samtidig som det er en stor skrekk blandet inn i det hele. Her er den siste jeg har laget, ut fra det håndlagede papiret:
Den siste nyheten i min skrive-verden, er at jeg har begynt å lukte på muligheten for å stille ut bildene jeg kaller "Lyriske Dråper" eller "Urolig Dikt". Kanskje får jeg til noe allerede i sommer? Det er en herlig tanke, å skulle få dem ut i verden. Samtidig som det er en stor skrekk blandet inn i det hele. Her er den siste jeg har laget, ut fra det håndlagede papiret:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar