Selvbiografisk

"Jeg liker å tenke på skrivingen som et håndtverk. Jeg tenker med hånden. Alt det jeg ikke tenker med hånden, er tanker. Å tenke med hånden, det er dette som er å skrive"

Dette skriver Tomas Espedal, han skriver mye fint, og jeg holder på å utforske ham. Jeg føler meg så heldig, som får lære dette håndtverket. Akkurat nå, lærer jeg ting jeg ikke forstår vitsen med på Nansenskolen, men som er måten mange bøker blir skrevet på for tiden: Å skrive om seg selv, og kalle det roman. Hvorfor ikke bare kalle det selvbiografi, når det handler om meg, og hvor interessant er det å lese om ett menneskes tanker og hverdagslige handlinger, egentlig? Jeg prøver å forstå det. Helst vil jeg skrive fortellinger, men i dag har jeg prøvd å skrive en indre dialog. Det er bare det at fortellingen sprenger seg frem gjennom ordene likevel, det er vist bare sånn det er når jeg skriver: Jeg har noe jeg vil fortelle. Likevel er det jo gøy å prøve noe nytt, og det kan være fint og, Tomas Espedal skriver om seg selv, f.eks, og der er mye fint.