Napp

Jeg har bodd på Jæren i fem måneder. Den tiden har jeg brukt til å hente meg inn etter flyttingen, ta opp igjen kontakt med familie og venner og få skriverytmen inn. Og jeg har hatt en innbitt skrekk for å involvere meg i noe som kunne bli krevende, det har ikke vært snev av overskudd eller lyst til å ta tak i noe mer. Men nå har det våknet en liten nysgjerrighet på hva som kanskje finnes der ute, utenfor min nye lille verden. Jeg har både søkt vikarjobb på biblioteket, fått levert bøker til salgs ett sted, og avtalt med Odd Sama, keramikeren som holder hus like ved stranden, om å få ha en liten utstilling i galleriet hans. Og her en kveld var jeg og mannen på Ogna Scene, en herlige liten plass med konserter og diktopplesing. Når jeg hilste på kveldens poet, Eva Hegre, viste det seg at vi er naboer! En annen nabo dukket også opp for en stund siden: Ingar, som vi arrangerte et kurs sammen med på Forsand for over ti år siden, han kom og ringte på for å sjekke ut om det virkelig var oss som hadde flyttet inn like ovenfor ham. Modig gjort, og en veldig fin kontakt å ta opp igjen.  

Jeg har tenkt på det mange ganger: At for å komme videre i livet, trenger vi at noen gir oss en sjanse, åpner en dør og sier hei, har du lyst å gå gjennom denne? Heldige meg, som har fått flere napp når jeg endelig orket foreta meg noe prøvende steg ut i verden!

Hvordan det gikk med leserinnlegget om UDI? Jo, det ble tatt inn i avisen, på side 3, med bilde og overskrift og det hele, og jeg kjente det var litt stas.