Diktslepp

foto: Odd Sama

Plutselig hender det flere ting på en gang i livet mitt. Jeg jobber med å glede meg over alt det gode som plutselig kommer, og ikke la stresset ta meg. Og med å beholde skrivetiden, for hvis det ikke er tid og krefter igjen til å skrive, da blir det månelyst her i huset, jeg roper og slår med dører og skremmer både mann og hund!

Lørdag skjer det at jeg skal ned til Odd Sama keramiker på Brusand og henge opp bøker i lokalet hans. Var inne for noen uker siden og spurte om jeg kunne få sette noen bøker der, mest for å fortelle omverden at nå bor og jobber jeg her. Han viste seg å være en frisk type, vi hadde et godt møte og han foreslo en hel liten utstilling. Først ble jeg stressa av tanken, for jeg har så få bøker igjen! Solgte nesten tomt på den siste utstillingen jeg hadde før vi flyttet fra Forsand. Har jo laget noen nye innimellom all skrivingen siden, men det er ikke mengder i esken min (Den jeg tar under armen og løper med hvis det skulle bli brann i huset, den som til tider er full av det jeg lager og er beviset for at jeg faktisk gjør noe og setter små spor etter meg i denne verden.) Men etter å ha jobbet litt med det jeg hadde, vært nede og hatt et prøve-oppheng og tatt bilder til avisen, gleder jeg meg nå. Og vi ble enige om å ikke kalle det utstilling siden jeg ble litt stressa av det ordet, kaller vi det

DIKTSLEPP. 

Lørdag 24. oktober kl 12.