Eg veit

Nå henger noen av diktene mine på en snor nede hos keramikeren ved stranden, og det var vanskelig å henge dem opp selv om det ikke var så mange engang. Hver gang jeg sender dem ut i verden er det som å kle av seg flere klesplagg og gå litt hutrende derfra. Diktene frøs litt i trekken de også, sa det, det var tryggere hjemme i esken. Men jeg hørte dem ikke rope altfor høyt da jeg gikk, så jeg håper de har det bra, må innom og hilse på en dag.

Gikk hjem og leste boken til min nye poet-venn Eva Hegre. Hun skriver kort og presist og direkte. Jeg liker det hun gjør, og jeg liker henne. Her er favoritten fra samlingen "Når..."


EG VEIT IKKJE

Eg veit ikkje

om me kan måla

kraften i mørket

Men eg veit

at me kan måla

styrken i lyset

Eg veit ikkje

om me kan måla dei

mot kverandre

Men eg veit

at sjølv eit lit lys

vinn

over mørket