I varmen

Jeg har vært en liten tur i varmen sammen med Eva. Hun spurte om jeg ville bli med å hoppe på en tur, og det måtte jeg bare si ja til. Det er lite å gjøre på en sånn vulkansk øy i Atlanterhavet, annet enn akkurat det vi trengte: Ligge på en strand og bli varm og se på dønningene, drikke vin og ha lange, gode samtaler. Jeg hadde en liten pc med, en forsikring mot å bli for sur hvis det ikke skulle bli dårlig vær og jeg kunne sitte inne og skrive i så fall. Men det var sol hver dag, så i stedet fylte jeg en notatbok med solkrem, fortellinger og tanker, skrev nye vendinger til bøkene jeg leste og stort sett bare det som falt meg inn. Det er deilig å gjøre det av og til, bare skrive uten å tenke. Men jeg savner romanen min, som er ute i verden og blir lest enda… Savner å skrive på den, å gå inn i det store stoffet og jobbe og jobbe til det ble godt, og jeg savner de jeg skrev om og håper de har det bra der ute… De var jo enda lenger borte den uken, der hjemme hvor det var kaldt og til og med snø. - Vi fikk bilder av den på mobilen og fikk latterkrampe på en terrasse i steikende sol: ti-hi, snø! Uken gjorde meg godt, jeg ladet batteriene og nå er det ikke så lenge til våren.