Om sensitivitet

Jeg hørte nylig på Salongen i P2. Tove Nilsen og Morten Krogvold var på besøk og de snakket blant annet om å være kunstner og sensitiv. Den vidunderlige samtalen var omtrent sånn:

Tove:

Jeg har så tynn hud, ting går sånn inn på meg, men jeg har lært meg å bruke det. Jeg finner en ting, ett ansikt, for eksempel og fokuserer på det, da er det som resten av mylderet faller ut og jeg skrur det av. En slags ekstremkonsentrasjon. All skriving starter med noe jeg har sett.

P2:

Hvordan skrur du av?

Morten:

Jeg skrur ikke av! Det er jobben til en kunstner å observere. Jeg sitter ikke med øreplugger eller mobiltelefon på T- banen, jeg er altfor redd for å gå glipp av noe, hele underholdningsbransjen har jo stilt opp kupeen for oss! Å observere sånn gjør dessuten livet morsommere, det er stritt nok som det er.