Pause

Jeg behøvde en ekstra uke påskeferie, for jeg var sliten og sånn var det bare. Men så kom uken etter, jeg skulle begynne å jobbe igjen og det var fortsatt like tomt for krefter. Da kunne det være lett å si Jaja, så trenger jeg en uke til, og det gjorde jeg jo. Men panikken kom snikende. For at jeg skulle få en lang periode med trøtthet, sånne som jeg har hatt mange av før i verden men det er så herlig lenge siden nå. For at jeg ikke skulle klare sveive kropp og hode i gang og begynne igjen på lenge. Men panikk hjelper jo ikke, og heldigvis har det vært mengder med vår og sol og hav og blått og grønne små under på alle buskene i hagen. Så jeg har vært ute, ute hver dag og hele tiden. Det kom Gudrun Sjøden kleskatalog i posten og på Bryne og kjøpte jeg Asfalt og satt og bladde i alle de fine bildene og fargene, og da våknet arbeidslysten og jeg begynte rive og komponere. Så den var der fortsatt. Og i dag er mandag og ny sjanse, jeg har satt meg i arbeidsrommet og begynt på det som står øverst nå: Leite etter en forfatter som vil hjelpe meg å få ferdig romanen min. Nå har nemlig alle de fire forlagene jeg sendte den til først sagt neida. Noen høflig og fint, takket for tilliten og sånt. Noen litt eklere, med kommentaren om at det vi gir ut må være veldig bra. Javel, takk det holder nå, dere trenger ikke gni det inn! De får vist rundt 800 manus i året, og 4 av dem blir gitt ut, så jeg vet jo at det er vanskelig. Det betyr at det kan ta litt tid. Men hvis de altså ikke gidder gå siste del av veien for å gjøre utkastet mitt om til bok, det som egentlig skal være jobben deres, så skal jeg finne noen som kan gjøre det sammen med meg, og så sende den ferdig fra meg neste gang. Kanskje det går bedre da.