Etterpå

Det er litt gøy, skrev jeg forrige uke,  å bli gjenkjent og ikke være anonym lenger. Men den andre siden av å gi ut bok, er at den må selges, og det er jeg så dårlig til... Skulle ønske jeg bare kunne levere den et sted og så gikk det av seg selv. Men det gjør det ikke.  Jeg må rundt og levere fri-eksemplar til bokhandlere og foreslå innkjøp til gaver i stort.  Og tidligere i høst sendte jeg massevis av meldinger for å gjøre boken kjent. Men det var sikkert for tidlig,  og så er det sosiale medier, som heller ikke akkurat gir den voldsomme responsen. Ikke vet jeg hvordan de som får det til, gjøre dette. Jeg tenker ofte på Per Petterson for tiden. Han var i England og mottok en av mange priser for "Ut og stjæle hester" Så kom en sportsrepprter med mikrofonen sin og spurte hvordan det føltes å vinne så flott pris? "Hadde jeg ikke måttet fare rundt og ta imot alle disse prisene,  kunne jeg satt hjemme og skrevet på neste roman" sa han. Helten min! Som skriver for han må og har det rette drivet. Jeg kjenner meg sånn nå: Det har tatt så mye tid og krefter det å få ut denne boken.  Nå må jeg bare finne ro til å skrive igjen!!!

Men først skal jeg på Bokdager i Lillehammer neste uke.  Skrekk og gru - og litt stas!