Valg

Det har vært en vindstille og varm høst, men nå har det begynt å blåse på Jæren, bølgene bygger seg opp og jeg kommer hjem fra tur på stranden med salt på leppene. I helgen var jeg på seminaret Salig er Tørsten i Stavanger. Der traff jeg mange fra retreat-miljøet her vest og det var godt å kjenne at det er her jeg hører til. Peter Haldorf, som er retreatleder og forfatter, snakket om mye viktig den dagen, ett av utsagnene som satt seg fast i meg var dette: 

Mennesket har egentlig bare ett valg:

Å beherske verden,

eller

Å forvandle verden

Jeg vet hva jeg vil.

Påfyll

Jeg har vært nede hos keramikeren og fylt på med bøker på snoren, det var solgt noen allerede, og det før julerushet begynner.

 

 

Natt

 Jeg har fått jobb som vikar på biblioteket i Hå, og i går var jeg på opplæring. Da sendte jeg mange varme tanker til biblioteket i Forsand, der jeg hadde verdens beste sjef og dessuten to bokslepp. Det blir nok ikke så mye arbeid her til å begynne med, og det er sikkert merkelig, men det er jeg bare lettet for! Kjennes bra å ha fått en fot innenfor, så vil tiden vise hva det blir til. Men akkurat nå har så mye jeg skal ha skrevet at dagene er langt fra lange nok til alt jeg vil ha gjort:

NATTLYRIKK

Jeg har en ny bok jeg enda ikke er skrevet i, som jeg skriver tull i mens jeg ser på bokstavene, venter på søvnen og øver meg på jevne bokstaver, men det blir bare krøll som ikke kan leses, og nå må jeg ikke bruke viskelæret mer, for det blir så grisete på kjøkkenbordet til min elskede skal spise frokost her i morgen tidlig. Natten er til å sove i, så kanskje jeg skal prøve?

Eg veit

Nå henger noen av diktene mine på en snor nede hos keramikeren ved stranden, og det var vanskelig å henge dem opp selv om det ikke var så mange engang. Hver gang jeg sender dem ut i verden er det som å kle av seg flere klesplagg og gå litt hutrende derfra. Diktene frøs litt i trekken de også, sa det, det var tryggere hjemme i esken. Men jeg hørte dem ikke rope altfor høyt da jeg gikk, så jeg håper de har det bra, må innom og hilse på en dag.

Gikk hjem og leste boken til min nye poet-venn Eva Hegre. Hun skriver kort og presist og direkte. Jeg liker det hun gjør, og jeg liker henne. Her er favoritten fra samlingen "Når..."


EG VEIT IKKJE

Eg veit ikkje

om me kan måla

kraften i mørket

Men eg veit

at me kan måla

styrken i lyset

Eg veit ikkje

om me kan måla dei

mot kverandre

Men eg veit

at sjølv eit lit lys

vinn

over mørket

Diktslepp

foto: Odd Sama

Plutselig hender det flere ting på en gang i livet mitt. Jeg jobber med å glede meg over alt det gode som plutselig kommer, og ikke la stresset ta meg. Og med å beholde skrivetiden, for hvis det ikke er tid og krefter igjen til å skrive, da blir det månelyst her i huset, jeg roper og slår med dører og skremmer både mann og hund!

Lørdag skjer det at jeg skal ned til Odd Sama keramiker på Brusand og henge opp bøker i lokalet hans. Var inne for noen uker siden og spurte om jeg kunne få sette noen bøker der, mest for å fortelle omverden at nå bor og jobber jeg her. Han viste seg å være en frisk type, vi hadde et godt møte og han foreslo en hel liten utstilling. Først ble jeg stressa av tanken, for jeg har så få bøker igjen! Solgte nesten tomt på den siste utstillingen jeg hadde før vi flyttet fra Forsand. Har jo laget noen nye innimellom all skrivingen siden, men det er ikke mengder i esken min (Den jeg tar under armen og løper med hvis det skulle bli brann i huset, den som til tider er full av det jeg lager og er beviset for at jeg faktisk gjør noe og setter små spor etter meg i denne verden.) Men etter å ha jobbet litt med det jeg hadde, vært nede og hatt et prøve-oppheng og tatt bilder til avisen, gleder jeg meg nå. Og vi ble enige om å ikke kalle det utstilling siden jeg ble litt stressa av det ordet, kaller vi det

DIKTSLEPP. 

Lørdag 24. oktober kl 12.