Snart nå...

Det nærmer seg utstilling, og jeg er så takknemlig for å få lov å oppfylle denne drømmen: Å fylle et rom med fysiske ord og bilder. Det er et helt bestemt bilde inni hodet mitt om hvordan det skal se ut. Og det eneste jeg vet, er at det helt sikkert ikke blir sånn! Jeg håper bare at det blir noe annet, som også er bra. Har snakket med Eva Sæverud, som skal stille ut kermaikk i samme rommet, og det kjennes veldig trygt at hun har gjort dette mange ganger før. Det jeg vil, er å gi noen en opplevelse. Om ikke alle liker det, er det greit. Bare det gleder noen andre. Det er masse jeg må tenke på, men jeg vet liksom ikke helt hva jeg må tenke på siden det er første gangen jeg stiller ut....