Trøst

Jeg har lagt syk i nesten to uker. Litt skjelven er jeg på beina igjen i dag. Innrømmer at jeg blir deppa av å ligge så lenge, hodet blir fylt av mørke tanker. F.eks. rote og angre på at å ha malt altelièr-skilt på garasjeveggen! Nå henter jeg e-post og leser så mye fint. Jeg trengte trøst i dag, og det kom fra mange kanter: En venninne som vil kjøre meg et nødvendig ærend, et godt brev fra en gammel venninne, nydelige ord fra min svenske forfatter-venn og til slutt et dikt fra en av bloggens lesere: (Jeg får nemlig mange fine tilbakemeldinger på det jeg skriver her, men på e-post. Det er fordi nesten ingen får til å legge inn kommentar her! Så alle som ikke får det til, er ikke dumme: Det er Google som ikke får det til!)

Elsk selv!
Treng deg inn
i øynene på dem,
vis hvem du er,
elsk deg gjennom!
Før eller senere
sprekker noe
hos noen.

                         Annie Riis

Legger til mitt livsmotto i mange år, det er av ukjent opphav:

Don`t ask

what the world need,

but what makes your heart sing

Because

what the world need,

is people whose hearts are singing