Mitt Ryfylke

Verden er full av kontraster, og nok en gang slår jeg fast hvor ulikt vi mennekser ser på ting. Nå er det "ute på bygda" at vi skal flytte, og respons fra folk vi ikke kjenner så godt kommer. De fleste er fortsatt positive, men endel rart bladner seg inn. "Ja, dere har jo ikke noe som holder dere her." f.eks. Nå har jeg jo for lenge siden skjønt at noen folk med unger mener at det er det eneste som er verd noe i livet, og det har de sikkert rett i det fra sin synsvinkel. Jeg ville nå sagt at hvis du har bodd en plass i 18 år og ikke har andre bindinger til stedet enn at barna trives og går på skole der.... så er det litt stuslig. Nok om det.

 

Til kontrast, kom bladet Mitt Ryfylke på besøk forrige uke. De tok kontakt og ville ha et "Ryfylke Farvel" -intervju. Og jeg sa ja fordi jeg synes det er et fint blad med fokus på menneskene som bor og jobber her. Ett av spørsmålene jeg ble bedt om å tenke over, er hva Ryfylke har betydd for meg som kunstner. Det var et spennende spørsmål!

 

For det er mange på Forsand som har hjulpet meg i gang med å gjøre det kreative til et arbeid, og det gjør at det er skummelt å reise herfra. Jeg håper jo på nye kontakter der vi nå engang skal bo etter året på skole. Men det har vært noe godt med å bo et sted man er kjent, det og det er åpent hvem som er flinke til hva. Kanskje starten var da jeg fikk et skriveoppdrag fra Kulturkontoret i 2007, og de måtte ha et org.nr. for å betale meg. Dermed måtte jeg få meg enkelmansforetak, noe jeg hadde tenkt på en stund likevel. Men før det fikk jeg Målprisen, og etter det støtte til å trykke ny diktsamling. Og dessuten kontakt med norsklærer Tora Liv, som har lest endel av det jeg har skrevet siden, både innhold og korrektur, og bl.a. lært meg at man skal lese baklengs for å finne skrivefeilene! Hun var og med da jeg skrev "Ni Kvinneliv" og intervjuet kvinner som hadde levd i Forsand på 50 og 60-tallet.

 

Så er det kuntnerne Wenche og Roy som flyttet til Forsand omtrent samtidig som jeg begynte å ta skrivingen på alvor. De ble både gode venner og har vært til kjempeinspirasjon kreativt! Vi har delt mange gode måltid, og jeg har luftet alt fra oppdrag man får men så bli trukket tilbake, hvordan lage en god forside, hvordan man lager en collage til bruken av akrylmaling. SPOR, kulturvandringen, er det gøyeste som har skjedd her inne, sett fra min synsvinkel. Min første utstilling hadde jeg sammen med karamiker Eva, og det var godt å ha en som har gjort det før med seg....

 

Konklusjonen blir at jeg har fått mye fra Forsand som kunstner. Ved siden av jeg jeg har blitt glad i mange folk, fått mange venner, få ta litt del i andre sine barn, vært del av en storfamilie... Og vært ute, ute hele våren, sommeren og høsten: 

Røssdalen 17.mai
 

 

Sognesandstølen i juni

 

 

Høgsfjorden en høsdag
 

 

Haukalivatnet