Nytt hus

Vi har kjøpt hus! På Vigrestad, ikke langt fra Kvassheim fyr og fra storhavet. Jeg har drømt om å bo på Jæren siden jeg var der første gang som 15-åring, min mor studerte i Stavanger, jeg og min bror var på besøk og hun hadde lånt bil for å vise oss noe storartet: Havet på Jæren, som frådet av styrke og raseri. Det er så åpent der ute, jeg har alltid følt meg fri der og har reist mange ganger ut for å gå på strendene når livet har vært trangt og jeg må utvide noe mellom ørene eller få en samtale med Gud. Nå skal jeg flytte dit, og det blir spennende, for jeg vet ikke annet om det enn at der er strender og lys og luft og er der våren kommer først. Huset er så fint at jeg fremdeles ikke kan tro vi hadde råd til å kjøpe noe som ikke må pusses opp. Det er faktisk ingenting vi må gjøre med det, det er bygget i 1973, men allerede pusset opp sånn som vi ville gjort det selv om vi måtte. - Alle tror at tømmermenn elsker å pusse opp, men han jeg lever sammen med får gjort nok av faget sitt på jobb, og vi har begge et par andre ting vi vil bruke livene våre til enn å pusse på et hus. Så jeg er kjempefornøyd.

– Og sliten og svimmel, det har ikke gått opp for meg enda, at vi skal få flytte tilbake hit til Rogaland etter året i Lillehammer. Det er så deilig å være her nå, det er vår, ting titter opp av jorden og blomstrer over alt, måker skriker og det lukter nymalt av et hus i nærheten. Jeg er hjemme. Og blir veldig glad når jeg treffer de jeg har savnet og oppdager at de har savnet meg og. Særlig de små, Ronja, Elida og Eyolf, at de ikke har glemt oss på disse månedene, men fortsatt ville leke og la meg ordne håret i ny hestehale. Vi flytter inn i starten av mai, og noe av det jeg gleder meg mest til, er å få nytt atelier. Å pakke opp alt som er lagret i kjelleren til svigermor, begynne lime og male igjen, og skrive ”atelier Mellomrom” på husveggen.