Input

Det er sagt så mange ganger, og det er sant, at å skrive kan være en ensom greie. Jeg sitter her og jobber et par timer nesten hver dag, har fått skriverytmen godt inn og det er så deilig. Men av og til stopper det opp og jeg får bare vondt i hodet av denne pc`en. Da kan jeg ta med blyant og skrivebok og f.ex dra til Bryne, nærmeste småby - 12 minutt med tog, for der er et kjempebra bibliotek med cafe. Det er nesten alltid ute jeg får nye ting på papir, og så jobber jeg gjennom det hjemme. Og det er noe eget med cafèer, jeg har noen rundtomkring, der jeg setter meg ned og så begynner pennen å gå med en gang.

Og på Nansenskolen så jeg hvor verdifullt det var, det at noen leste det jeg skrev og meldte tilbake hva de mente. Det ble jeg avhengig av, så etter skolen er slutt og jeg sitter her i arbeidsrommet mitt ved havet, trenger jeg at noen leser. Jeg har sendt ting fra meg flere ganger i høst, og vil fortsette med det. En av de som har lest, er Per Øyvind på Stord, han er litteraturkritiker på høyt nivå og jeg tenkte at det får jeg tåle, sier han at dette er noe skvip, så får jeg jobbe med det på nytt. Her er et av hans dikt:

JA

JEG

JEG

ER DEN DU LESER OM  I

ALLE DISSE BØKENE

DU VET

DE SOM INGEN VIL VÆRE VEL

SOM DE DIKTER I BØKENE

DE

JA

DE

SOM INGEN VIL VÆRE

MEN SOM  BLIR HELTER I BØKENE

MEN

IKKE

I

DET VANLGE LIV

NEI

IKKE DER

HVA

TRODDE

DU

Per Øyvind Takvam