ROMAN!

Jeg sitter her foran et nesten ferdig utkast til en roman. Det hadde jeg aldri trodd ville skje, at jeg skulle skrive noe så langt. Men blant alt jeg lærte på Nansenskolen, var at romaner kan ha mange former. Min er kort. Jeg har jobbet med den litt som jeg gjør med dikt: skrevet en scene om gangen, og etterpå puslet dem sammen. Og historien har vokst og blitt større, uten at jeg noen gang har hatt en plan eller laget et plot, det har kommet intuitivt. Å lage en ferdig roman ut av det, vet jeg ikke om jeg får til, jeg har jo aldri gjort det før! Derfor har jeg komme så langt jeg kan på egenhånd. Nå skal det først leses gjennom for skrivefeil og faktafeil, og etter det kommer det jeg gruer meg til: Å begynne leite etter et forlag som vil gå med meg siste del av veien til å lage en bok av dette. Jeg har sendt fra meg biter i hele høst og latt noen lese litt her og der. Men hele, har ingen lest enda.

Det begynte med en skriveøvelse helt i starten av skriveåret mitt i fjor høst. Ut av den steg det en jente som var veldig bestemt på at hun ville fortelles mer om. Scenene kom strømmende på hele året, innimellom var jeg fortvilet for det var så mye annet å skrive og gjøre. Jeg prøvde å stoppe, vent, sa jeg, vent til dette året er over så har vi mer tid sammen, du og jeg. Men det nyttet ikke, det sprengte seg på. Jeg måtte bare skrive, og det gikk ut over alt annet, sosial liv ble det f.eks. ikke særlig mye av. Kvelder og helger satt jeg ved skrivebordet mitt på Johannesgården, utenfor vinduet falt bladene og snøen kom og ble nesten like til vi dro i mai, mens ordene bare kom og kom. 

Så etter at vi flyttet og mitt nye arbeidsrom var i orden, kastet jeg meg over det igjen, og nå var det endelig tid til å få en oversikt og skrive videre. Jeg begynte å se for meg hvordan denne historien skulle bli, men den har overrasket meg hele tiden, tatt vendinger dit den ville og jeg måtte bare bli med. Det er det gøyeste jeg har gjort noen gang, å skrive denne historien! Jeg kunne fortsatt lenge enda, men tror likevel jeg må slutte nå, før jeg vannet den ut og gjør den tynn. Forhåpentlig får jeg gode råd når jeg finner et forlag, og forhåpentlig sier de at jeg må skrive mer, for jeg kjenner meg ikke ferdig. Men for nå, er jeg det. Siste rettinger og strykninger, så skal kjæresten lese korrektur. Han har ikke lest noe enda, så jeg er så spent jeg kommer til å måtte rømme huset når han går i gang med å lese, og skal komme inn og se hva som har fylt min verden i 15 måneder.